Hvordan sette seg realistiske, oppnåelige mål

Mål for uken. De realistiske.

Har du noen gang satt deg et mål du trodde du skulle nå, men ble skuffet over at du ikke klarte? Å sette seg et, eller flere mål i seg selv er ganske lett. Å følge planen og nå målene er derimot mye vanskeligere. Jeg har selv vært overoptimistisk og satt meg helt urealistiske og uoppnåelige mål, jeg naturligvis ikke har klart å nå. Jeg har sett meg helt nødt til å snu livet mitt en smule på hodet etter at studiedagene begynte å rulle. Hovedsakelig går det ut på nøye planlegging og målsetting. Her er hvordan jeg gjør det:

– Mine realistiske mål for uken:

  1. Legge meg innen 23.00 på hverdager.
  2. Følge en realistisk lese/lekseplan for studiet
  3. Ta meg tid til meg selv og akkurat det jeg ønsker minimum en kveld i uken
  4. Stå opp tidlig, selv om jeg begynner sent på skolen
  5. Spise regelmessig og så nøye etter min kostplan som mulig

Mål nr. 1: Søvn

Det første punktet er jeg helt avhengig av at jeg klarer. Jeg har slitt med dårlig søvn og lett sovehjerte i mange år. Jeg bruker minst én time på å sovne, og våkner veldig lett uten å få sove igjen på lang tid. Dårlig søvn påvirker resten av dagen som kommer etter, og av og til også resten av uken. Dette er i seg selv et mål av den kjedelige typen, men absolutt et viktig et. Det er også helt prekært at jeg sover godt og mye mens jeg er student. Det er om natten, når man sover, at man bearbeider ting man har lært seg i løpet av dagen. Viktig å sove godt før eksamen der altså!

Mål nr. 2: Leseplan

Jeg setter opp en viss arbeidsmengde hver uke. Dette må heller ikke være for over-ambisiøst. Det gjør alt mye verre om jeg legger opp til at jeg skal komme meg gjennom mer lesestoff og oppgaver i løpet av en dag, enn jeg faktisk har kapasitet til. Dessuten må jeg være streng og skrive opp det jeg ikke rakk den ene uken, slik at dette blir med over til planen for neste uke. Blir det ikke gjort, skal det fortsatt ikke stues vekk. Det er også styrkende for min mestringsevne å kunne stryke av ting jeg har gjort på en liste. Her vil jeg absolutt anbefale å gi seg selv en belønning når “lesemål” for uken er nådd.

Mål nr. 3: Tid til meg selv

Dette er et veldig viktig punkt. Som student føler jeg alltid at et arbeid, eller en oppgave, henger over meg. Jeg er ikke helt ferdig med noe før sommeren har kommet og semesteret er ferdig. Selv er jeg av typen som “lader” når jeg er alene og gjør ting for meg selv. Jeg koser meg ofte i mitt eget selskap og trenger å gjøre det ofte. Spesielt fordi jeg skal ha mulighet til å fokusere så godt jeg kan på studiene! Å ta seg litt fri fra verden (både digitalt og reelt) og alt annet noen timer hver dag, gjør at jeg ikke overarbeider meg eller møter disse berømte veggene. Puslespill og kryssord har faktisk vært min “go to” de siste ukene.Mål nr.3 tid til meg selv

Mål nr. 4: Døgnrytme

Jeg elsker å sove. Spesielt lenge om morgenen. Allikevel vil jeg trosse dette og tvinge meg opp helg som ukedag. Jeg får mye mer ut av dagen av å stå opp tidlig og det betyr ikke bare mer tid til å studere, men også mer tid til overs om kveldene så jeg får ladet batteriene. Dette faller også sammen med mål nr. 1. Klarer jeg å legge meg tidlig nok blir ikke dette det vanskeligste målet å nå.

Mål nr. 5: Kosthold

I fjor høst besluttet jeg å slutte på lavkarbo. Jeg ble overveldet av den faktiske arbeidsmengden studiet jeg nettopp hadde startet på innebar. Jeg klarte ikke å kontrollere hva jeg spiste lenger, begynte på nytt og på nytt, men sklei alltid ut igjen samme dag. Dette vet jeg hverken er bra eller sunt for kroppen min. Derfor bestemte jeg meg for å kutte det ut. Dette resulterte i at jeg ikke brydde meg lenger og spiste usunn mat som potetgull og godteri oftere enn jeg noen gang har gjort tidligere.Mål nr 5: kosthold

Da jeg nå bestemte meg for å begynne igjen, kjente jeg på nytt hvor vanskelig det var å opprettholde det med alt av eksamenspress og stress. Denne gangen har jeg valgt å holde sterkt fast i kostholdet fordi jeg kjenner det på hele kroppen at det er bra for meg. Det er ikke kostholdet jeg skal forsake! Jeg må allikevel si at jeg ikke lenger lever etter et strikt lavkarbokosthold. Jeg spiser minimalt med karbohydrater, men ønsker jeg å spise søtpotetfries en dag, så gjør jeg det. Det samme gjelder bær med høyere karbohydratinnhold enn 5 g/100 g. Dette er et valg jeg har tatt for at det ikke skal bli for mye fokus på det fra min side. Nå er jeg opptatt av at kroppen min skal ha det bra i første omgang.

En uke av gangen

Dette er da mine 5 faktiske og realistiske mål jeg setter meg hver uke. En uke av gangen gjør at jeg lettere klarer å forholde meg til det og holde motivasjonen oppe. Noen ganger går ikke alt som planlagt. Jeg får ikke alltid gjort alt jeg hadde håpet. Det er derfor det er viktig å ikke ha uoppnåelig mål. Det vil bare medføre nedsatt motivasjon og mangel på mestringsevne, når jeg gang på gang ikke klarer å nå målene mine. Da setter jeg meg heller ned og lager en ny plan i stedet for å la det skure og ty til skippertak. Håper dette gir deg inspirasjon eller støtte til dine egne mål i din egen hverdag.

Ha en fin dag, og god påske fra meg!

Pus og tilbake til lavkarbo

Lavkarbo-reisen: endelig tilbake igjen!

Etter et halvt år har jeg endelig klart å komme meg tilbake på lavkarbo igjen! Å jammen skal jeg si det er deilig. I høst ble det for vanskelig for meg å starte på et krevende studie og i tillegg holde meg til et spesielt kosthold. Jeg valgte å ofre kostholdet til fordel for full konsentrasjon på studiene mine. Det var nok en god idé akkurat da, men jeg hadde samtidig et håp om at jeg skulle klare å komme meg tilbake til lavkarbo-livet igjen når jeg var klar for å mestre begge deler.

Nå har jeg fått innarbeidet gode rutiner på studeringen min, men det er ikke bare det som gjør at jeg stresser mindre nå enn i høst. Jeg har også fått meg katt! Som dere ser av bildene er det en nydelig liten skapning som helst vil være med på alt jeg gjør. Det tok litt overtaling av T-banemannen før jeg endelig fikk lov, men til slutt “bukket han under” for presset (etter 2 år med masing). Jeg er ikke i tvil over hvor store psykiske helsegevinstene er av å ha en pus. For meg er det svært effektivt, og det er jeg så glad for. Sinus, som han heter, gir meg ro, glede og masse kos.mat på lavkarbo og pus ©Norashjemmelagde2017

Kroppen min trenger lavkarbo

Jeg har virkelig savnet lavkarbolivet. Kroppen min har lidd under et kosthold bestående av “alt mulig” det siste halvet året:

  • Jeg har fått store kviseutbrudd og dårlig hud
  • Håret mitt har blitt veldig tørt og pistrete
  • Fordøyelsen min har ikke vært optimal
  • Jeg har vært veldig mye syk
  • Energien har vært elendig
  • Sist men ikke minst: jeg lagt på meg igjen alt jeg tidligere tok av

Etter bare en kort stund tilbake i “gamet” kjenner jeg allerede at kroppen min føles mye bedre! Jeg har veid meg på forhånd, men har ingen planer om å måle og veie og styre for mye denne gangen. Stresset rundt kostholdet tok litt overhånd hos meg sist. Det var spesielt jakten på “hva gjør at vekten stagnerer” som stresset meg. Det er ikke det viktige nå. Nå skal jeg spise for å føle meg bra og går jeg ned i vekt, er dette bare en bonus. Jeg gleder meg til et liv hvor kosten består av masse grønnsaker, animalsk fett og generelt mye god og ren mat! Det skal bli herlig.

Mat på lavkarbo og lurepus ©Norashjemmelagde2017

Høyt blodsukker => hull i tennene!

En annen pådriver for at jeg skulle begynne på lavkarbo igjen var faktisk et nylig tannlegebesøk. Jeg hadde nemlig en litt skremmende tur til tannlegen hvor jeg ble gjort oppmerksom på noe viktig! Tydeligvis er det slik at om man ofte har høyt blodsukker fører dette til at spyttet ditt også inneholder sukker! Det igjen fører selvfølgelig til at Karius og Baktus storkoser seg i tennene dine. Det blir som om jeg konstant går rundt med sukkervann i munnen. Natt som dag. Dét vil jeg ikke være med på. Så jeg ønsker et sukkerfritt liv og masse god, mettende mat hjertelig velkommen tilbake i mitt liv!

Chiagrøt med banan oppå mattebok ©Nora Engevold2016

Nora blir student. Hva skjer med kostholdet?

Jeg har altså blitt student igjen. På ny skole, med nytt fag. Det er regnskap og revisjon som nå står i fokus. Da husker dere kanskje hva jeg har sagt om hvordan man av og til ikke klarer å ha flere store ting gående i hodet på en gang? Akkurat de siste ukene har jeg hatt det slik. Det har hendt ganske mye nytt, og dessverre har jeg måttet nedprioritere Noras hjemmelagde og en hel del andre ting. Jeg er fortsatt ikke helt på topp, men jeg kommer dit sakte, men sikkert.

De siste ukene har jeg:

  • Begitt meg ut på et nytt studie
  • Kjent etter og tenkt mye på hva som er viktig og bra for meg
  • Følt meg relativt usikker og gira på samme tid
  • Overhodet ikke klart å holde meg til kostholdet mitt

Dette handler selvsagt i all hovedsak om kun det ene, og øverste punktet. Samtidig er det så mange underpunkter som også har påvirket meg ganske mye. Dette er ikke første gang jeg begynner på ny skole, ny klasse, nytt studie, nye fag, nye alt. Det er faktisk tredje gangen. Samtidig begynner jeg å bli en del år eldre enn mange som også begynner på samme studie, og nytt er nytt uansett hvor mange ganger man gjør det.

Det har vært mye frem og tilbake i hodet mitt uken før jeg skulle begynne. Hvor hodet antar masse og vet ingenting. Deretter har det vært et lite fag-sjokk etter de to første ukene, hvor jeg har måttet innse hvilket nivå jeg faktisk ligger på i matte f eks. I tillegg til å bare skulle finne ut av hvor jeg skal ha time nå, når er timen da, hvor kan jeg gå på do, hvor får jeg tak i mat, har jeg også vært nervøs på grunn av det sosiale.Chiagrøt oppå en mattebok høykant ©Nora Engevold2016

Student og kosthold

Heldigvis er disse overnevnte tingene bare noe som må inn i en rutine. Etter å ha gått to uker, føler jeg allerede at ting begynner å falle litt på plass. Både faglig og sosialt. Heldigvis. Det er slitsomt og det tar på. Det har definitivt gitt utslag på viljestyrken min. Jeg har innsett at jeg har kommet til et punkt hvor jeg er nødt til å legge inn årene. Jeg klarer ikke å skulle opprette nye rutiner med tanke på skole, og i tillegg klare å holde meg til kostholdet mitt.

På bakgrunn av dette har jeg bestemt at det blir ingen veiing, ingen måling, ingen dårlig samvittighet, men bare en pause. Det betyr ikke at jeg nå går tilbake til poteter og brun saus hver dag, men om jeg lar meg friste av f eks. en bolle. Ja, da får jeg spise den bollen, uten å banke opp meg selv for det etterpå. Jeg har rett og slett ikke plass til det, før jeg har fastsatt de nye rutinene mine. Slik må det bare bli.

Jeg føler meg fornøyd med denne løsningen, selv om jeg fortsatt får vondt i magen etter å ha spist mye karbohydrater. Det hender også, som dere ser av bildene, at jeg spiser litt banan. Som er ille med tanke på et strikt lavkarbokosthold, men ikke veldig ille i forhold til en bløtkake. Jeg vet jo hvor bra dette kostholdet egentlig er for meg, men akkurat nå klarer jeg ikke å gjennomføre det. Jeg kan heller glede meg til den dagen jeg har overskudd nok så jeg kommer meg tilbake i riktig spor igjen.

Klem Nora

©Norashjemmelagde2016

Lavkarboreisen: Noras Hjemmelagde på ferie!

For en stund siden la jeg ut en video fra lavkarboreisen på min youtubekanal. Den videoen viste litt hvordan vi hadde det på ferie i Spania, og hvordan jeg prøvde å opprettholde kostholdet mitt mens jeg var der. Jeg fikk virkelig testet meg denne gangen. Hadde jeg vært helt bastant ovenfor meg selv om at jeg ikke skulle sprekke, hadde jeg kanskje klart det. Problemet var at jeg var veldig svak. Jeg hadde ikke nubbetjangs mot meg selv.

Tidligere når jeg har vært på ferie har jeg tillatt meg å skeie ut litt. Samtidig har ferien da bare vært en langhelg. Denne gangen var det snakk om ti fulle dager. Frokosten dag 1 gikk veldig bra. Vi hadde leid en leilighet så vi måtte kjøpe inn en del mat selv. Dette skulle bli kjempelett, tenkte jeg. Det viste seg å bli det helt motsatte. For da vi skulle ut å spise senere på kvelden samme dag fristet hamburgerlukten og jeg klarte ikke stå i mot. Dagen etter ble ikke særlig bedre.©Norashjemmelagde2016Noen ganger følte jeg hvor viktig det var at jeg klarte å holde meg til kostholdet, også da vi skulle ut og spise. Disse gangene klarte jeg det. Spania er tross alt et tapas-land, så jeg skulle i utgangspunktet ikke hatt problemer med å bestille mat ute. Problemet var at jeg syns det ble så kjedelig. Jeg syns det ble kjedelig å skulle spise safe. 

Hvis jeg skal regne på det, tror jeg at jeg spiste lavkarbo 40% av tiden. Resten var ren pizza, burger, boller og kaker. Jeg fikk ganske raskt kjenne på konsekvensene. Omtrent alle dagene gikk jeg rundt med en mage som rumlet og braket. Det var faktisk skikkelig vondt til tider. Magen stakk til og med så langt ut at man skulle tro jeg var gravid. Dette var spesielt kult da vi var på stranden.

Allikevel vet jeg at jeg ikke spiste i nærheten av så mye godteri, is og dårlig mat som jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt et kosthold å tenke på. Jeg spiste relativt moderate mengder. Da jeg kom hjem hadde jeg klart å legge på meg nesten 4 kilo.©Norashjemmelagde2016Å se på vekten dagen etter hjemreise var ganske vondt, men selvforklarende. Jeg boostet ganske strengt med strikt lavkarbo i tre dager og det viste seg at minimun 3 av de 4 kiloene var vann.

Jeg kjenner at jeg angrer på matvalgene mine nå, men samtidig var det litt verdt det når maten var så god. Neste gang tror jeg at jeg skal klare å kontrollere det bedre. Jeg kjente nemlig at suget etter å fortsette på høykarbomat var ganske høyt da jeg kom hjem. Det er det som er faren for meg ved å skeie ut. Jeg vet ikke om jeg klarer å stole på meg selv nok til at jeg klarer å hente meg inn igjen når ferien er over.

Til nå har det heldigvis gått bra og alle de 4 kiloene er borte, forhåpentligvis for godt. Så nå er jeg helt ærlig litt glad for at det er lenge til neste ferie.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram <3

Klem Nora

©Nora Engevold2016

Ost kan jeg spise når jeg vil!

Jeg står sammen med mange andre i rushtiden og venter på bussen. Etter en lang dag kjenner jeg magen skriker etter mat. Det ligger en pakke med skivet ost i sekken. Jeg vet at om jeg spiser et par skiver av den demper jeg lysten på det som lukter av stekt fett og stivelse. Den lukten som sniker seg inn i nesen min fra nærmeste foodtruck. Jeg kjenner at jeg vegrer meg.

Hvorfor vegrer jeg meg for å spise ost åpenlyst på gaten? Det er en del av kostholdet mitt. De fleste har forskjellige kosthold. Det burde ikke være rart.

Hvorfor ser dere så rart på meg?

Å kaste i seg osteskiver eller spekeskinke på gaten kan sammenlignes med å stå alene og stikke hånden ned i en potetgullpose, rote litt rundt for så å trøkke det i trynet. Det får samme reaksjoner som det å spise ostepopp på offentlig transport. Slikt gjør man bare ikke. Slikt gjør man hjemme hos seg selv. Når ingen andre ser deg.ost ©Nora Engevold2016Du trenger ikke være redd for om folk kanskje tenker at du er høy på noe og har munchies. Du trenger ikke være redd for om folk kanskje tenker «burde hun spise det der?!». Sannsynligvis tenker de det helt sikkertJeg vet at jeg selv har tenkt slik tidligere.
Du er garantert å oppleve en trykket stemning og motta rare blikk. Jeg syns det er veldig greit å ha Babybel i veska. Lett å ta frem og sjenerende å spise. Nå hadde jeg enten en tube kremost eller skivet hvitost. Valget ble dessverre å la være å spise noe som helst. Holdt meg innenfor de sosiale normene på bussholdeplassen. Jeg gikk heller sulten enn å utsette meg for følgene av å spise ost åpenlyst.ost når jeg vil ©Nora Engevold2016

Spis ost når du vil!

Siden denne gangen har jeg blitt mer bevisst på dette. Hvorfor skal man føle at man bør skamme seg over det kostholdet man har om du selv vet at det er bra for deg? Det er jo bare synd at de som tenker noe annet, gjør det.

Dette bør allikevel ikke gå så kraftig inn på meg. Er du sulten, så spis da litt ost, skinke, eller annet pålegg du har med deg, om du vil det! Du hadde gjort det uten å nøle om du var hjemme. Hadde det vært en brødskive under osteskiven, hadde jeg kanskje ikke opplevd de samme dømmende blikkene.

Jeg lover jeg skal bli flinkere på det selv. Jeg skal spise det jeg vil hvor jeg vil, og det bør ikke føles sjenerende. Det er en utfordring, men jeg skal forsøke å ta den. Med dagens mange forskjellige kosthold bør dette også være akseptert.Ost på tube ©Nora Engevold2016Drit i om de som står stive som pinner og lengter etter å komme hjem etter enda en kjedelig dag på jobben, bryr seg om hva du putter i munnen. Drit i om du ser at de kule gutta med skateboard på hjørnet, hvisker og ler mens de ser bort på deg. Andre har ingenting med ditt kosthold å gjøre. Det er du som kjenner din kropp, ingen andre.

Jeg anbefaler å spise mer ost, skinke, og lignende pålegg offentlig! Why not?! Stick it to the man og drit i å gå sulten bare på grunn av sosiale rammer. Det skal i hvert fall jeg!

©Nora Engevold2016

Da Vi Trodde Dagen Ikke Kunne Bli Verre…

Da har jeg landet de noe gylne sydenføttene, med et fantastisk fint skoskille midt på vrista, tilbake på norsk jord. Vi har hatt noen kjempefine dager i Palma! Jeg jobber for øyeblikket aktivt med videoserien om å mestre lavkarbo på ferie, som vil komme ut snart. Men nå, nå skal jeg fortelle dere om en rar dag. Jeg skal fortelle dere om dagen vi skulle dra hjem.

Vi hadde stått opp tidlig for å vaske og rydde leiligheten vi hadde bodd i. Deretter måtte vi dra og tanke leiebilen og levere den på flyplassen. Flyet gikk 16.45 og vi hadde relativt god tid da vi kjørte mot flyplassen klokken ett.©Nora Engevold2016Jeg har lært at uttrykket “å ta en spansk en” definitivt gjelder når vi snakker om trafikken i Spania. Henrik, aka T-banemannen, satt for det meste godt trykket opp i frontruta med hendene limt fast til rattet til en hver tid. Selv om han er en av de beste sjåførene jeg vet om, var det ingen tvil om at han slet.

Etter høy hjerneaktivitet kom vi oss endelig til flyplassen og inn i parkeringsanlegget hvor vi skulle levere bilen. Rett før vi skulle kjøre inn kom vi på at vi hadde glemt å tanke bilen. Vi hadde betalt et depositum på 100 Euro vi ikke fikk tilbake om bilen ikke var fulltanket.©Nora Engevold2016

Veien inn i parkeringshuset var naturligvis enveiskjørt, så vi fortsetter å kjøre oppover i parkeringshuset i håp om å finne en vei ut. Det gjør vi selvfølgelig ikke og finner ut at vi må kjøre gjennom for å komme ut på andre siden. Dette innebar at vi måtte betale for “parkering”.

Smålig irriterte og en smule utålmodige kom vi oss gjennom og skulle sette billetten inn i automaten for å komme oss ut.

Problemet var at vi hadde glemt å betale for den. Vi fikk en billett da vi kjørte inn, og vanligvis går man og betaler den for å få en ny man kommer seg ut med. Da vi, lite gjennomtenkt og ganske stresset, prøvde å bruke samme billett for å komme oss ut, kom det brått en bom rett bak oss og vi satt fast. Bom fast, bokstavelig talt. Bilene som kjørte inn i filen ved siden av lo godt da de så oss som rev oss litt fortumlet i håret.©Nora Engevold2016Henrik løp ut og fant en automat, fikk betalt og vi prøvde på nytt med ny billett. Automaten lagde en rar lyd og meldingen om at billetten var ugyldig blinket på skjermen. Ja, så da satt vi her da. Sperret inne i et parkeringshus på flyplassen.

Vi visste ikke helt om vi skulle le eller gråte. Hele situasjonen virket helt absurd. Henrik trykket på “help”-knappen og fikk ropt høyt inn i en automat i et par minutter, noe jeg tror føltes godt. Etter mye om og men fikk vi hjelp. Vi kom oss ut, fikk tanket og levert bilen.

Endelig sjekket inn på flyplassen og flyet er da kraftig forsinket. Dette er litt krise da Marthe skulle videre med et fly fra Oslo til Tromsø. Hun fikk beskjed om å sjekke ut og inn bagasjen sin på nytt. I utgangspunktet hadde hun 2 timer på å gjøre dette, nå bare 1 time.

Hentet fra: http://www.relatably.com/m/img/stressed-out-memes/stress-meme.jpg

Hentet fra: http://www.relatably.com/m/img/stressed-out-memes/stress-meme.jpg

Superstresset og endelig i Oslo, løper hun til skranken og får beskjed om at hun ville få bagasjen videresendt og bare kunne løpe til flyet sitt. Betrygget står Henrik og jeg igjen ved bagasjebåndet. Vi puster et lite øyeblikk lettet ut.

Plutselig ser vi at bagasjen til Marthe kommer drivende ut på bagasjebåndet. Fortvilet over at hun da allikevel ikke får bagasjen sin, griper vi fatt i den og løper til Norwegian-skranken. Vi forklarer situasjonen og blir imponert over den litt stutte og kompakte mannen som løfter den tunge baggen hennes på ryggen og løper, så godt han kan, for å rekke flyet hennes. Vi hadde gjort vårt og håpet på det beste.

Henrik og jeg gikk gjennom tollen og fikk kjøpt togbilletter til turen hjem. På togstasjonen var det enda 8 minutter til toget skulle komme, så Henrik setter seg ned på kofferten sin. Endelig kunne vi slappe av. For en dag dette hadde vært, tenkte vi lettet over at den snart var over.©Nora Engevold2016Så, da vi trodde at ting ikke kunne bli verre, oppdager Henrik at han har tatt noen andres koffert! I fortvilelsen av å se Marthes koffert på bagasjebåndet hadde han tatt den første og beste som lignet mest på sin egen.

På dette tidspunkt må jeg ærlig si at jeg ga opp. Armene hang livløse ned langs kroppen, og jeg orket ikke lenger holde munnen sammenlukket.

Jeg ville så veldig gjerne hjem og var ikke interessert i å måtte løpe inn igjen, miste toget og kanskje ikke finne Henriks koffert i det hele tatt. Jeg var drittlei, men vi skjønte at vi var nødt til å løpe inn igjen.

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/89/898023f38bda654bc277cd72be6aeb4adafb7d6bc4286fd28950d26e75a8c78a.jpg

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/89/898023f38bda654bc277cd72be6aeb4adafb7d6bc4286fd28950d26e75a8c78a.jpg

Med hengende nakke og enorm oppgitthet, på vei opp rulletrappen til terminalen igjen, får Henrik en telefon. Det er en mann fra infoskranken. Øynene til Henrik lyser opp. Han svarer kort og konsist. Griper fatt i kofferten og er på utrolig kort tid borte ved skranken.

Jeg har bare lusket halvhjertet etter og tenkt at jeg lengter etter senga mi. Da jeg et øyeblikk titter opp ser jeg en rakrygget og fornøyd Henrik komme med høy fart mot meg. Denne gangen med sin egen koffert! Den som eide kofferten til Henrik hadde heldigvis, og virkelig heldigvis, tatt med seg Henriks koffert og fått infoskranken til å ringe etter ham. De hadde byttet koffert og alle hjerter gledet seg. På dette tidspunkt var det 4 minutter til toget skulle gå.©Nora Engevold2016Vi rekker toget på hengende håret og benytter togturen til å rett og slett bare puste ut, le en sliten latter for så å bare håpe at alt heretter skulle gå bra. Heldigvis gjorde det det. Marthe ga oss beskjed om at Norwegian-mannen hadde rukket å sende med bagasjen hennes og at alt nå var i orden.

Aldri har jeg opplevd så mye flaks i uflaks noen gang!

Hilsen en fortsatt sliten Nora.

©Noras Hjemmelagde

Hvordan I Alle Dager Skal Jeg Klare Dette?!

Nå har sommeren endelig kommet! Med sommer følger ferie, og med ferie følger reiseplaner. Jeg syns det er vanskelig nok å konsentrere seg om å holde seg til en diett, eller kur, når man bare har hverdagen å tenke på. Jeg er litt mer usikker på hvordan det skal gå når jeg skal på ferie.

I kveld reiser t-banemannen, en venninne og meg til Spania. Vi skal være der i 10 dager! Jeg gleder meg masse, men er fortsatt veldig redd for hvordan det skal gå matmessig. Jeg VET at det kommer til å renne over av fristelser. Jeg VET at jeg ikke kommer til å klare å motstå dem alle, og jeg VET at det blir vanskelig å gå ut og spise på restaurant uten å skape problemer for servitørene og kokkene.

©Nora Engevold2016

Sist min venninne, Marthe og jeg var i sydenland anno 2010

Samtidig tenker jeg at det viktigste er at jeg koser meg. Vi skal sole oss, bade, lese bøker og være sammen. Jeg kan ikke la maten gå utover absolutt alt. Allikevel har jeg bestemt meg for å prøve. Vi skal bo i en leilighet vi leier, så mye mat må vi kjøpe inn selv. Da tror jeg at jeg skal klare meg ganske så bra. Utover det blir det nok en del restaurantbesøk. Da får jeg heller prøve å la være å spise alle potetene, all pasta eller brød.

I denne anledning har jeg derfor tenkt å lage en videoserie om hvordan jeg prøver så godt jeg kan å leve etter et lavkarbo-kosthold i sydenland. Smakebiter får dere underveis om dere følger meg på snapchat: @Norashjemmelagd. Resten blir presentert når jeg kommer hjem fra tur. Woop woop

Håper alle har en fin sommerdag og koser seg masse i varmen.

See you on the other side <3

Nora bak noras hjemmelagde lavkarbomat

Lavkarboreisen Uke 21 | Jeg er ikke et Supermenneske!

Nå har jeg snart gått på lavkarbo i hele 5 måneder. Som jeg har nevnt i de andre innleggene om lavkarboreisen, har det hatt sine opp- og nedturer. Det har vært dager jeg rett og slett ikke har hatt viljestyrke til å motstå alle fristelsene. Noen ganger har det til og med gått en uke uten at jeg har klart å hente meg inn igjen.

På grunn av alle mine små utskeielser har det da stått veldig stille i vektnedgangen til tider. Jeg har forbannet badevekten dag inn og dag ut for at den ikke viser de tallene jeg ønsker. Ja, jeg har nesten ødelagt den en gang.

©Frida Marie Grande

Foto: Frida Marie Brynhildsen Grande

Da jeg skulle skrive eksamensoppgavene mine måtte jeg se meg slått. Det ble rett og slett for vanskelig for meg å skulle yte bra på eksamen og samtidig i matveien. Det får da være måte på. Jeg er ikke et supermenneske heller.

Da eksamen var ferdig levert var jeg fast bestemt på å endelig karre meg inn igjen. Jeg raste allikevel raskt bort til brus- og potetgull-avdelingen i butikkene, bare at denne gangen snudde jeg på helen halvveis i vendingen. “NOPE!”, tenkte jeg og gikk fornøyd ut av butikken med hevet hode, etter å ha kjøpt dopapir og en avokado i stedet.

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/c9/c9e151a237532f53646c1651bf77888d8a48cd165d32024a07a6349e7ed2672a.jpg

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/c9/c9e151a237532f53646c1651bf77888d8a48cd165d32024a07a6349e7ed2672a.jpg

Matlagingsmessig har jeg utviklet meg masse! Jeg lærer mye av mine egne utprøvinger og andres. Jeg har selvfølgelig dager jeg er mindre interessert i å lage mat enn andre dager, jeg også. Jeg har dager hvor egg smaker helt forferdelig og jeg ikke klarer tanken på hverken ost eller smør. Samtidig har jeg også dager hvor jeg gleder meg til å utforske nye idéer og oppskrifter. Dager hvor engasjementet rører ved lysekrona.

©Frida Marie Grande

Bildet til venstre er fra nåtid. Bildet til høyre er ca et år gammelt. Foto: Frida Marie Brynhildsen Grande

Jeg har fått med meg t-banemannen min på å gå 30-minuttersturer nesten hver dag. I hvert fall så ofte vi kan, og dette har også gitt resultater. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg digger å trene, men fordelen med å oppleve at man går litt ned i vekt, er også at det øker bevegeligheten. Det blir lettere å bevege seg mer, og det fører da til at jeg gjør nettopp det.

Hentet fra: https://proverbialgirlfriend.files.wordpress.com/2015/01/meme-3.jpg

Hentet fra: https://proverbialgirlfriend.files.wordpress.com/2015/01/meme-3.jpg

Jeg er fortsatt et stykke unna idealvekten min, men jeg ser helt klart lyset i enden av tunellen. Nå er det sommer, snart ferie og det er jo ikke sikkert at det blir så lett. Jeg har uansett tenkt at det viktigste er at jeg klarer å spise lavkarbo mesteparten av tiden, så får jeg heller nyte den softisen, det ølet, eller den kebaben, når jeg da først velger å stappe den ned i gapet. Jeg har nå tilsammen gått ned 12 kg og mangler omtrent 8 kg til jeg er fornøyd. Dette har jeg stor motivasjon for å klare!

Håper alle gleder seg til sommeren like mye som meg!

Solkos fra Nora.

Mett på Diett | Tre Glass i Ås – Kom som du er!

Knappe 30 minutters togtur unna Oslo ligger Ås. Dette er min hjemby. Jeg drar ofte hit fra Oslo for å slappe av. Her kommer jeg meg unna stresset som befinner seg i byen. Luften er renere her og omgivelsene ikke fullt så trange. For en stund tilbake fikk broren min, Even, jobb som bartender på et ganske nytt serveringssted her kalt Tre Glass. Derfor ryddet jeg kalenderen og tok meg tid til et besøk.©Nora EngevoldHver gang jeg skal besøke nye serveringssteder er jeg alltid litt bekymret. Jeg er bekymret for å være den irriterende kunden som skal ha glutenfritt øl og lavkarbomiddag. Ikke kan jeg spise ditt og ikke kan jeg spise datt. Jeg som mange andre ønsker jo å være minst mulig til bry.

©Nora Engevold2016

Husets burger, uten brød. Servert med avokadopuré og aioli.

Heldigvis opplevde jeg ikke dette som et problem. Kokken som jobber her er en mester på improvisering og tar gjerne en utfordring. Jeg ble også veldig positivt overrasket da de fortalte meg at de har stått for møblene selv. De har, imponerende nok, laget dem helt selv på Høyås Sag og Høvleri som ligger like i nærheten. Kortreist er alltid bra!

©Nora Engevold

Kortreist: Tre Glass brygger eget øl i Vestby

Det er ikke bare møblene som er kortreiste. De brygger jaggu sitt eget øl i Vestby også, kalt Ølsmia! Jeg ble også ganske overrasket over hvor mange andre forskjellige øl-typer de serverer her! Det er flust av ølsorter fra forskjellige mikrobryggerier.

©Nora Engevold2016

Even i serveringsaksjon

©Nora Engevold2016Bak baren snekret sammen av paller, står Even og Adam. De møttes under utdannelsen til å bli cocktailbartendere. Jeg fikk se dem i aksjon og ble veldig imponert. Det virker som de begge lever og ånder for denne jobben. De er glad i utfordringer og uttaler selv at spørsmålet: “kan du lage noe utenom det vanlige?” er deres favorittspørsmål. Siden bartenderene er åpne for å lage hva som helst, trenger jeg ikke være bekymret for å falle ut av lavkarbo-kuren selv om jeg tar meg en fuktig kveld. Jeg mener det er få serveringssteder som kan skilte med slik service og kvalitet.

©Nora Engevold2016

Cocktailbartenderene Even og Adam møter deg med et smil

©Nora Engevold2016Tre Glass er et av de få stedene jeg har følt at det er like naturlig å gå alene som sammen med venner. Jeg følte meg aldeles ikke utilpass da jeg satt og spiste middagen min for meg selv. Her opplever jeg at du kan komme som du er, sitte ute og slappe av med en pils, sitte inne i “relax-avdelingen”, eller skue utover livet i sentrum med en god kopp kaffe.

©Nora Engevold

Se utover sentrum med en good ol´ cup of Joe

I helgene er tempoet litt høyere med gode drinker og musikk. Musikken er aldri for høy, så det går fint an å slå av en prat uten å måtte rope til hverandre. Tre Glass er for meg rett og slett et friskt pust som overgår flere serveringssteder jeg har opplevd i Oslo.

©Nora Engevold2016

Her kan du slappe godt av i “relax-avdelingen”

Jeg anbefaler alle å ta turen til vakre Ås og besøke Tre Glass. Det kommer i hvert fall jeg til å gjøre. Det er jo bare en kort togtur sørover fra Oslo. ©Nora Engevold2016

Det kom meg for øret at Tre Glass skal ha mange aktiviteter under Ås Mart´n 9. – 12. juni. Her skal de blant annet by på kurs og foredrag fra profesjonelle aktører innen mikrobryggeri, samt et Akershusmesterskap i samme gren!

Jeg anbefaler å følge ” Tre Glass” på Facebook for mer informasjon om arrangementer og åpningstider.

Og helt til slutt: remember to tip the bartender

©Nora Engevold2016

Min første UNBOXING-video

JEG HAR FÅTT PAKKE!

/Inneholder sponsede produkter/
Det stemmer, jeg har fått tilsendt en pakke fra Funksjonellmat.no uten at jeg vet hvilke produkter som befinner seg i den! Jeg bruker produkter fra dem i veldig mye jeg lager til hverdags, så jeg er veldig spent! Jeg har derfor laget min første unboxing-video for å kunne dele øyeblikket jeg åpner mysteriepakken sammen med dere!

På denne videokanalen kommer jeg også til å legge ut flere ting fremover, så følg med!

Følg meg gjerne gjennom hverdagen på snapchat: ©Nora Engevold2016