Hvordan sette seg realistiske, oppnåelige mål

Mål for uken. De realistiske.

Har du noen gang satt deg et mål du trodde du skulle nå, men ble skuffet over at du ikke klarte? Å sette seg et, eller flere mål i seg selv er ganske lett. Å følge planen og nå målene er derimot mye vanskeligere. Jeg har selv vært overoptimistisk og satt meg helt urealistiske og uoppnåelige mål, jeg naturligvis ikke har klart å nå. Jeg har sett meg helt nødt til å snu livet mitt en smule på hodet etter at studiedagene begynte å rulle. Hovedsakelig går det ut på nøye planlegging og målsetting. Her er hvordan jeg gjør det:

– Mine realistiske mål for uken:

  1. Legge meg innen 23.00 på hverdager.
  2. Følge en realistisk lese/lekseplan for studiet
  3. Ta meg tid til meg selv og akkurat det jeg ønsker minimum en kveld i uken
  4. Stå opp tidlig, selv om jeg begynner sent på skolen
  5. Spise regelmessig og så nøye etter min kostplan som mulig

Mål nr. 1: Søvn

Det første punktet er jeg helt avhengig av at jeg klarer. Jeg har slitt med dårlig søvn og lett sovehjerte i mange år. Jeg bruker minst én time på å sovne, og våkner veldig lett uten å få sove igjen på lang tid. Dårlig søvn påvirker resten av dagen som kommer etter, og av og til også resten av uken. Dette er i seg selv et mål av den kjedelige typen, men absolutt et viktig et. Det er også helt prekært at jeg sover godt og mye mens jeg er student. Det er om natten, når man sover, at man bearbeider ting man har lært seg i løpet av dagen. Viktig å sove godt før eksamen der altså!

Mål nr. 2: Leseplan

Jeg setter opp en viss arbeidsmengde hver uke. Dette må heller ikke være for over-ambisiøst. Det gjør alt mye verre om jeg legger opp til at jeg skal komme meg gjennom mer lesestoff og oppgaver i løpet av en dag, enn jeg faktisk har kapasitet til. Dessuten må jeg være streng og skrive opp det jeg ikke rakk den ene uken, slik at dette blir med over til planen for neste uke. Blir det ikke gjort, skal det fortsatt ikke stues vekk. Det er også styrkende for min mestringsevne å kunne stryke av ting jeg har gjort på en liste. Her vil jeg absolutt anbefale å gi seg selv en belønning når “lesemål” for uken er nådd.

Mål nr. 3: Tid til meg selv

Dette er et veldig viktig punkt. Som student føler jeg alltid at et arbeid, eller en oppgave, henger over meg. Jeg er ikke helt ferdig med noe før sommeren har kommet og semesteret er ferdig. Selv er jeg av typen som “lader” når jeg er alene og gjør ting for meg selv. Jeg koser meg ofte i mitt eget selskap og trenger å gjøre det ofte. Spesielt fordi jeg skal ha mulighet til å fokusere så godt jeg kan på studiene! Å ta seg litt fri fra verden (både digitalt og reelt) og alt annet noen timer hver dag, gjør at jeg ikke overarbeider meg eller møter disse berømte veggene. Puslespill og kryssord har faktisk vært min “go to” de siste ukene.Mål nr.3 tid til meg selv

Mål nr. 4: Døgnrytme

Jeg elsker å sove. Spesielt lenge om morgenen. Allikevel vil jeg trosse dette og tvinge meg opp helg som ukedag. Jeg får mye mer ut av dagen av å stå opp tidlig og det betyr ikke bare mer tid til å studere, men også mer tid til overs om kveldene så jeg får ladet batteriene. Dette faller også sammen med mål nr. 1. Klarer jeg å legge meg tidlig nok blir ikke dette det vanskeligste målet å nå.

Mål nr. 5: Kosthold

I fjor høst besluttet jeg å slutte på lavkarbo. Jeg ble overveldet av den faktiske arbeidsmengden studiet jeg nettopp hadde startet på innebar. Jeg klarte ikke å kontrollere hva jeg spiste lenger, begynte på nytt og på nytt, men sklei alltid ut igjen samme dag. Dette vet jeg hverken er bra eller sunt for kroppen min. Derfor bestemte jeg meg for å kutte det ut. Dette resulterte i at jeg ikke brydde meg lenger og spiste usunn mat som potetgull og godteri oftere enn jeg noen gang har gjort tidligere.Mål nr 5: kosthold

Da jeg nå bestemte meg for å begynne igjen, kjente jeg på nytt hvor vanskelig det var å opprettholde det med alt av eksamenspress og stress. Denne gangen har jeg valgt å holde sterkt fast i kostholdet fordi jeg kjenner det på hele kroppen at det er bra for meg. Det er ikke kostholdet jeg skal forsake! Jeg må allikevel si at jeg ikke lenger lever etter et strikt lavkarbokosthold. Jeg spiser minimalt med karbohydrater, men ønsker jeg å spise søtpotetfries en dag, så gjør jeg det. Det samme gjelder bær med høyere karbohydratinnhold enn 5 g/100 g. Dette er et valg jeg har tatt for at det ikke skal bli for mye fokus på det fra min side. Nå er jeg opptatt av at kroppen min skal ha det bra i første omgang.

En uke av gangen

Dette er da mine 5 faktiske og realistiske mål jeg setter meg hver uke. En uke av gangen gjør at jeg lettere klarer å forholde meg til det og holde motivasjonen oppe. Noen ganger går ikke alt som planlagt. Jeg får ikke alltid gjort alt jeg hadde håpet. Det er derfor det er viktig å ikke ha uoppnåelig mål. Det vil bare medføre nedsatt motivasjon og mangel på mestringsevne, når jeg gang på gang ikke klarer å nå målene mine. Da setter jeg meg heller ned og lager en ny plan i stedet for å la det skure og ty til skippertak. Håper dette gir deg inspirasjon eller støtte til dine egne mål i din egen hverdag.

Ha en fin dag, og god påske fra meg!

Chiagrøt med banan oppå mattebok ©Nora Engevold2016

Nora blir student. Hva skjer med kostholdet?

Jeg har altså blitt student igjen. På ny skole, med nytt fag. Det er regnskap og revisjon som nå står i fokus. Da husker dere kanskje hva jeg har sagt om hvordan man av og til ikke klarer å ha flere store ting gående i hodet på en gang? Akkurat de siste ukene har jeg hatt det slik. Det har hendt ganske mye nytt, og dessverre har jeg måttet nedprioritere Noras hjemmelagde og en hel del andre ting. Jeg er fortsatt ikke helt på topp, men jeg kommer dit sakte, men sikkert.

De siste ukene har jeg:

  • Begitt meg ut på et nytt studie
  • Kjent etter og tenkt mye på hva som er viktig og bra for meg
  • Følt meg relativt usikker og gira på samme tid
  • Overhodet ikke klart å holde meg til kostholdet mitt

Dette handler selvsagt i all hovedsak om kun det ene, og øverste punktet. Samtidig er det så mange underpunkter som også har påvirket meg ganske mye. Dette er ikke første gang jeg begynner på ny skole, ny klasse, nytt studie, nye fag, nye alt. Det er faktisk tredje gangen. Samtidig begynner jeg å bli en del år eldre enn mange som også begynner på samme studie, og nytt er nytt uansett hvor mange ganger man gjør det.

Det har vært mye frem og tilbake i hodet mitt uken før jeg skulle begynne. Hvor hodet antar masse og vet ingenting. Deretter har det vært et lite fag-sjokk etter de to første ukene, hvor jeg har måttet innse hvilket nivå jeg faktisk ligger på i matte f eks. I tillegg til å bare skulle finne ut av hvor jeg skal ha time nå, når er timen da, hvor kan jeg gå på do, hvor får jeg tak i mat, har jeg også vært nervøs på grunn av det sosiale.Chiagrøt oppå en mattebok høykant ©Nora Engevold2016

Student og kosthold

Heldigvis er disse overnevnte tingene bare noe som må inn i en rutine. Etter å ha gått to uker, føler jeg allerede at ting begynner å falle litt på plass. Både faglig og sosialt. Heldigvis. Det er slitsomt og det tar på. Det har definitivt gitt utslag på viljestyrken min. Jeg har innsett at jeg har kommet til et punkt hvor jeg er nødt til å legge inn årene. Jeg klarer ikke å skulle opprette nye rutiner med tanke på skole, og i tillegg klare å holde meg til kostholdet mitt.

På bakgrunn av dette har jeg bestemt at det blir ingen veiing, ingen måling, ingen dårlig samvittighet, men bare en pause. Det betyr ikke at jeg nå går tilbake til poteter og brun saus hver dag, men om jeg lar meg friste av f eks. en bolle. Ja, da får jeg spise den bollen, uten å banke opp meg selv for det etterpå. Jeg har rett og slett ikke plass til det, før jeg har fastsatt de nye rutinene mine. Slik må det bare bli.

Jeg føler meg fornøyd med denne løsningen, selv om jeg fortsatt får vondt i magen etter å ha spist mye karbohydrater. Det hender også, som dere ser av bildene, at jeg spiser litt banan. Som er ille med tanke på et strikt lavkarbokosthold, men ikke veldig ille i forhold til en bløtkake. Jeg vet jo hvor bra dette kostholdet egentlig er for meg, men akkurat nå klarer jeg ikke å gjennomføre det. Jeg kan heller glede meg til den dagen jeg har overskudd nok så jeg kommer meg tilbake i riktig spor igjen.

Klem Nora

©Nora Engevold2016

Ost kan jeg spise når jeg vil!

Jeg står sammen med mange andre i rushtiden og venter på bussen. Etter en lang dag kjenner jeg magen skriker etter mat. Det ligger en pakke med skivet ost i sekken. Jeg vet at om jeg spiser et par skiver av den demper jeg lysten på det som lukter av stekt fett og stivelse. Den lukten som sniker seg inn i nesen min fra nærmeste foodtruck. Jeg kjenner at jeg vegrer meg.

Hvorfor vegrer jeg meg for å spise ost åpenlyst på gaten? Det er en del av kostholdet mitt. De fleste har forskjellige kosthold. Det burde ikke være rart.

Hvorfor ser dere så rart på meg?

Å kaste i seg osteskiver eller spekeskinke på gaten kan sammenlignes med å stå alene og stikke hånden ned i en potetgullpose, rote litt rundt for så å trøkke det i trynet. Det får samme reaksjoner som det å spise ostepopp på offentlig transport. Slikt gjør man bare ikke. Slikt gjør man hjemme hos seg selv. Når ingen andre ser deg.ost ©Nora Engevold2016Du trenger ikke være redd for om folk kanskje tenker at du er høy på noe og har munchies. Du trenger ikke være redd for om folk kanskje tenker «burde hun spise det der?!». Sannsynligvis tenker de det helt sikkertJeg vet at jeg selv har tenkt slik tidligere.
Du er garantert å oppleve en trykket stemning og motta rare blikk. Jeg syns det er veldig greit å ha Babybel i veska. Lett å ta frem og sjenerende å spise. Nå hadde jeg enten en tube kremost eller skivet hvitost. Valget ble dessverre å la være å spise noe som helst. Holdt meg innenfor de sosiale normene på bussholdeplassen. Jeg gikk heller sulten enn å utsette meg for følgene av å spise ost åpenlyst.ost når jeg vil ©Nora Engevold2016

Spis ost når du vil!

Siden denne gangen har jeg blitt mer bevisst på dette. Hvorfor skal man føle at man bør skamme seg over det kostholdet man har om du selv vet at det er bra for deg? Det er jo bare synd at de som tenker noe annet, gjør det.

Dette bør allikevel ikke gå så kraftig inn på meg. Er du sulten, så spis da litt ost, skinke, eller annet pålegg du har med deg, om du vil det! Du hadde gjort det uten å nøle om du var hjemme. Hadde det vært en brødskive under osteskiven, hadde jeg kanskje ikke opplevd de samme dømmende blikkene.

Jeg lover jeg skal bli flinkere på det selv. Jeg skal spise det jeg vil hvor jeg vil, og det bør ikke føles sjenerende. Det er en utfordring, men jeg skal forsøke å ta den. Med dagens mange forskjellige kosthold bør dette også være akseptert.Ost på tube ©Nora Engevold2016Drit i om de som står stive som pinner og lengter etter å komme hjem etter enda en kjedelig dag på jobben, bryr seg om hva du putter i munnen. Drit i om du ser at de kule gutta med skateboard på hjørnet, hvisker og ler mens de ser bort på deg. Andre har ingenting med ditt kosthold å gjøre. Det er du som kjenner din kropp, ingen andre.

Jeg anbefaler å spise mer ost, skinke, og lignende pålegg offentlig! Why not?! Stick it to the man og drit i å gå sulten bare på grunn av sosiale rammer. Det skal i hvert fall jeg!

©Nora Engevold2016

Da Vi Trodde Dagen Ikke Kunne Bli Verre…

Da har jeg landet de noe gylne sydenføttene, med et fantastisk fint skoskille midt på vrista, tilbake på norsk jord. Vi har hatt noen kjempefine dager i Palma! Jeg jobber for øyeblikket aktivt med videoserien om å mestre lavkarbo på ferie, som vil komme ut snart. Men nå, nå skal jeg fortelle dere om en rar dag. Jeg skal fortelle dere om dagen vi skulle dra hjem.

Vi hadde stått opp tidlig for å vaske og rydde leiligheten vi hadde bodd i. Deretter måtte vi dra og tanke leiebilen og levere den på flyplassen. Flyet gikk 16.45 og vi hadde relativt god tid da vi kjørte mot flyplassen klokken ett.©Nora Engevold2016Jeg har lært at uttrykket “å ta en spansk en” definitivt gjelder når vi snakker om trafikken i Spania. Henrik, aka T-banemannen, satt for det meste godt trykket opp i frontruta med hendene limt fast til rattet til en hver tid. Selv om han er en av de beste sjåførene jeg vet om, var det ingen tvil om at han slet.

Etter høy hjerneaktivitet kom vi oss endelig til flyplassen og inn i parkeringsanlegget hvor vi skulle levere bilen. Rett før vi skulle kjøre inn kom vi på at vi hadde glemt å tanke bilen. Vi hadde betalt et depositum på 100 Euro vi ikke fikk tilbake om bilen ikke var fulltanket.©Nora Engevold2016

Veien inn i parkeringshuset var naturligvis enveiskjørt, så vi fortsetter å kjøre oppover i parkeringshuset i håp om å finne en vei ut. Det gjør vi selvfølgelig ikke og finner ut at vi må kjøre gjennom for å komme ut på andre siden. Dette innebar at vi måtte betale for “parkering”.

Smålig irriterte og en smule utålmodige kom vi oss gjennom og skulle sette billetten inn i automaten for å komme oss ut.

Problemet var at vi hadde glemt å betale for den. Vi fikk en billett da vi kjørte inn, og vanligvis går man og betaler den for å få en ny man kommer seg ut med. Da vi, lite gjennomtenkt og ganske stresset, prøvde å bruke samme billett for å komme oss ut, kom det brått en bom rett bak oss og vi satt fast. Bom fast, bokstavelig talt. Bilene som kjørte inn i filen ved siden av lo godt da de så oss som rev oss litt fortumlet i håret.©Nora Engevold2016Henrik løp ut og fant en automat, fikk betalt og vi prøvde på nytt med ny billett. Automaten lagde en rar lyd og meldingen om at billetten var ugyldig blinket på skjermen. Ja, så da satt vi her da. Sperret inne i et parkeringshus på flyplassen.

Vi visste ikke helt om vi skulle le eller gråte. Hele situasjonen virket helt absurd. Henrik trykket på “help”-knappen og fikk ropt høyt inn i en automat i et par minutter, noe jeg tror føltes godt. Etter mye om og men fikk vi hjelp. Vi kom oss ut, fikk tanket og levert bilen.

Endelig sjekket inn på flyplassen og flyet er da kraftig forsinket. Dette er litt krise da Marthe skulle videre med et fly fra Oslo til Tromsø. Hun fikk beskjed om å sjekke ut og inn bagasjen sin på nytt. I utgangspunktet hadde hun 2 timer på å gjøre dette, nå bare 1 time.

Hentet fra: http://www.relatably.com/m/img/stressed-out-memes/stress-meme.jpg

Hentet fra: http://www.relatably.com/m/img/stressed-out-memes/stress-meme.jpg

Superstresset og endelig i Oslo, løper hun til skranken og får beskjed om at hun ville få bagasjen videresendt og bare kunne løpe til flyet sitt. Betrygget står Henrik og jeg igjen ved bagasjebåndet. Vi puster et lite øyeblikk lettet ut.

Plutselig ser vi at bagasjen til Marthe kommer drivende ut på bagasjebåndet. Fortvilet over at hun da allikevel ikke får bagasjen sin, griper vi fatt i den og løper til Norwegian-skranken. Vi forklarer situasjonen og blir imponert over den litt stutte og kompakte mannen som løfter den tunge baggen hennes på ryggen og løper, så godt han kan, for å rekke flyet hennes. Vi hadde gjort vårt og håpet på det beste.

Henrik og jeg gikk gjennom tollen og fikk kjøpt togbilletter til turen hjem. På togstasjonen var det enda 8 minutter til toget skulle komme, så Henrik setter seg ned på kofferten sin. Endelig kunne vi slappe av. For en dag dette hadde vært, tenkte vi lettet over at den snart var over.©Nora Engevold2016Så, da vi trodde at ting ikke kunne bli verre, oppdager Henrik at han har tatt noen andres koffert! I fortvilelsen av å se Marthes koffert på bagasjebåndet hadde han tatt den første og beste som lignet mest på sin egen.

På dette tidspunkt må jeg ærlig si at jeg ga opp. Armene hang livløse ned langs kroppen, og jeg orket ikke lenger holde munnen sammenlukket.

Jeg ville så veldig gjerne hjem og var ikke interessert i å måtte løpe inn igjen, miste toget og kanskje ikke finne Henriks koffert i det hele tatt. Jeg var drittlei, men vi skjønte at vi var nødt til å løpe inn igjen.

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/89/898023f38bda654bc277cd72be6aeb4adafb7d6bc4286fd28950d26e75a8c78a.jpg

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/89/898023f38bda654bc277cd72be6aeb4adafb7d6bc4286fd28950d26e75a8c78a.jpg

Med hengende nakke og enorm oppgitthet, på vei opp rulletrappen til terminalen igjen, får Henrik en telefon. Det er en mann fra infoskranken. Øynene til Henrik lyser opp. Han svarer kort og konsist. Griper fatt i kofferten og er på utrolig kort tid borte ved skranken.

Jeg har bare lusket halvhjertet etter og tenkt at jeg lengter etter senga mi. Da jeg et øyeblikk titter opp ser jeg en rakrygget og fornøyd Henrik komme med høy fart mot meg. Denne gangen med sin egen koffert! Den som eide kofferten til Henrik hadde heldigvis, og virkelig heldigvis, tatt med seg Henriks koffert og fått infoskranken til å ringe etter ham. De hadde byttet koffert og alle hjerter gledet seg. På dette tidspunkt var det 4 minutter til toget skulle gå.©Nora Engevold2016Vi rekker toget på hengende håret og benytter togturen til å rett og slett bare puste ut, le en sliten latter for så å bare håpe at alt heretter skulle gå bra. Heldigvis gjorde det det. Marthe ga oss beskjed om at Norwegian-mannen hadde rukket å sende med bagasjen hennes og at alt nå var i orden.

Aldri har jeg opplevd så mye flaks i uflaks noen gang!

Hilsen en fortsatt sliten Nora.

Mett på Diett | Tre Glass i Ås – Kom som du er!

Knappe 30 minutters togtur unna Oslo ligger Ås. Dette er min hjemby. Jeg drar ofte hit fra Oslo for å slappe av. Her kommer jeg meg unna stresset som befinner seg i byen. Luften er renere her og omgivelsene ikke fullt så trange. For en stund tilbake fikk broren min, Even, jobb som bartender på et ganske nytt serveringssted her kalt Tre Glass. Derfor ryddet jeg kalenderen og tok meg tid til et besøk.©Nora EngevoldHver gang jeg skal besøke nye serveringssteder er jeg alltid litt bekymret. Jeg er bekymret for å være den irriterende kunden som skal ha glutenfritt øl og lavkarbomiddag. Ikke kan jeg spise ditt og ikke kan jeg spise datt. Jeg som mange andre ønsker jo å være minst mulig til bry.

©Nora Engevold2016

Husets burger, uten brød. Servert med avokadopuré og aioli.

Heldigvis opplevde jeg ikke dette som et problem. Kokken som jobber her er en mester på improvisering og tar gjerne en utfordring. Jeg ble også veldig positivt overrasket da de fortalte meg at de har stått for møblene selv. De har, imponerende nok, laget dem helt selv på Høyås Sag og Høvleri som ligger like i nærheten. Kortreist er alltid bra!

©Nora Engevold

Kortreist: Tre Glass brygger eget øl i Vestby

Det er ikke bare møblene som er kortreiste. De brygger jaggu sitt eget øl i Vestby også, kalt Ølsmia! Jeg ble også ganske overrasket over hvor mange andre forskjellige øl-typer de serverer her! Det er flust av ølsorter fra forskjellige mikrobryggerier.

©Nora Engevold2016

Even i serveringsaksjon

©Nora Engevold2016Bak baren snekret sammen av paller, står Even og Adam. De møttes under utdannelsen til å bli cocktailbartendere. Jeg fikk se dem i aksjon og ble veldig imponert. Det virker som de begge lever og ånder for denne jobben. De er glad i utfordringer og uttaler selv at spørsmålet: “kan du lage noe utenom det vanlige?” er deres favorittspørsmål. Siden bartenderene er åpne for å lage hva som helst, trenger jeg ikke være bekymret for å falle ut av lavkarbo-kuren selv om jeg tar meg en fuktig kveld. Jeg mener det er få serveringssteder som kan skilte med slik service og kvalitet.

©Nora Engevold2016

Cocktailbartenderene Even og Adam møter deg med et smil

©Nora Engevold2016Tre Glass er et av de få stedene jeg har følt at det er like naturlig å gå alene som sammen med venner. Jeg følte meg aldeles ikke utilpass da jeg satt og spiste middagen min for meg selv. Her opplever jeg at du kan komme som du er, sitte ute og slappe av med en pils, sitte inne i “relax-avdelingen”, eller skue utover livet i sentrum med en god kopp kaffe.

©Nora Engevold

Se utover sentrum med en good ol´ cup of Joe

I helgene er tempoet litt høyere med gode drinker og musikk. Musikken er aldri for høy, så det går fint an å slå av en prat uten å måtte rope til hverandre. Tre Glass er for meg rett og slett et friskt pust som overgår flere serveringssteder jeg har opplevd i Oslo.

©Nora Engevold2016

Her kan du slappe godt av i “relax-avdelingen”

Jeg anbefaler alle å ta turen til vakre Ås og besøke Tre Glass. Det kommer i hvert fall jeg til å gjøre. Det er jo bare en kort togtur sørover fra Oslo. ©Nora Engevold2016

Det kom meg for øret at Tre Glass skal ha mange aktiviteter under Ås Mart´n 9. – 12. juni. Her skal de blant annet by på kurs og foredrag fra profesjonelle aktører innen mikrobryggeri, samt et Akershusmesterskap i samme gren!

Jeg anbefaler å følge ” Tre Glass” på Facebook for mer informasjon om arrangementer og åpningstider.

Og helt til slutt: remember to tip the bartender

©Nora Engevold2016

Min første UNBOXING-video

JEG HAR FÅTT PAKKE!

/Inneholder sponsede produkter/
Det stemmer, jeg har fått tilsendt en pakke fra Funksjonellmat.no uten at jeg vet hvilke produkter som befinner seg i den! Jeg bruker produkter fra dem i veldig mye jeg lager til hverdags, så jeg er veldig spent! Jeg har derfor laget min første unboxing-video for å kunne dele øyeblikket jeg åpner mysteriepakken sammen med dere!

På denne videokanalen kommer jeg også til å legge ut flere ting fremover, så følg med!

Følg meg gjerne gjennom hverdagen på snapchat: ©Nora Engevold2016

©Nora Engevold2016

La oss snakke litt om gjenbruk!

Når du kjøper utstyr til kjøkkenet ditt, kjøper du nytt eller brukt?

I dag vil jeg gjerne snakke litt om Fretex-butikken i Lillestrøm. Dette er en butikk som har hatt et stort potensiale, men som over en periode ble sittende litt bak gardinen. I desember 2014 begynte ting å ta seg opp. De har hatt en lang og tøff reise, men nå skinner den mer og mer!

Krims og nips er ofte av ypperste kvalitet. De har et moteriktig og godt utvalg av flekkfrie og fargerike klær. Alt fra H&M til Moods of Norway og Burberry. Skal du på temafest tilbyr butikken ypperlig service ved å hjelpe deg med å finne riktige plagg til en billig penge! Selv har jeg vært i butikken i Lillestrøm og handlet litt. Jeg fikk også med meg en del ting jeg gjerne vil vise frem. Disse er å få kjøpt i butikken nå!

©Nora Engevold2016

Suppeskåler fra Figgjo med vakkert motiv er å få kjøpt på Fretex Lillestrøm nå!

Damene som jobber der er veldig hyggelige og yter god service. De er behjelpelige med det meste og vil du ha en kaffe fikser de dette kun for en femmer! Her kan du sitte ned og slappe av mens kompisen, venninna eller dama prøver i vei.

©Nora Engevold2016

Gryte og suppeskåler fra Figgjo til salgs på Fretex Lillestrøm!

Vi har et enormt forbruk, eller overforbruk for å være helt korrekt, når det kommer til klær og ting. Vi kjøper alt for mye! Dette er ikke bra for miljøet først og fremt. Samtidig fører dette også til at de store kjedene presser ned prisene på klærne for å være så billige som mulig. På den måten får de folk til å kjøpe mer, og det går i aller størst grad utover de som sitter og lager klærne.

Jeg har selv jobbet et par år i Fretex, også i butikken i Lillestrøm. Det var lett å se overforbruket da store deler av klærne vi fikk som gaver til butikken var med prislappen på. Selvfølgelig blir butikkene glade for slike gaver, det betyr at noen i hvert fall ikke har kastet dem i søppelkassen, men heller tatt grep og gitt det i gave til dem. Det er alltid noen andre som kan få bruk for det du ikke lenger trenger!

©Nora Engevold2016

Gryte fra Figgjo! Perfekt til supper,  i butikk!

Når det kommer til kjøkkenutstyr bugner denne butikken i flotte vaser, dekorartikler og dekketøy fra Porsgrund, Figgjo, Stavanger Flint, Hadeland m.fl. Prisene er korrekte etter min mening. Tingene får en verdig pris uten at det er for dyrt for oss med ikke alt for mye penger i lommen. Selv har jeg en stor forkjærlighet for smørskåler. De finnes i så utrolig mange varianter, størrelser og varierende motiv. Jeg virkelig elsker dem og har selv opparbeidet meg en aldri så liten samling. ©Nora Engevold2016

©Nora Engevold2016

Denne klassiske smørskålen kan du nå være heldig å få med deg hjem fra Fretex Lillestrøm!

Ofte er ting som ble laget for et tiår tilbake av mye bedre kvalitet enn det som produseres nå! Ting ble laget for å vare lenge! Du kan rett og slett få deg et skikkelig kupp på godt håndverk og kvalitetsgjenstander til kjøkkenet ditt. Bare husk at som regel finnes det bare én av hver gjenstand, så her må man være rask!

Lurer du på noe om varer eller andre ting, kan du kontakte Fretex Lillestrøm på tlf: +47 404 21 634. Du kan levere krims, nips og alt av småting direkte i butikken! Klær leveres i Fretex sine innsamlingsbokser.

Oppfordrer alle til å følge Fretex Lillestrøm på instagram for insideinfo om ekslusive varer, salg og gode tilbud!: @Fretexlillestrom_

For mer informasjon om arbeidet til Fretex se HER!

Produktene er fra Fretex Lillestrøm

Nå vil jeg gjerne være litt sint, takk.

Jeg er veldig for raseri. Spesielt raseriutbrudd. Det er ingenting farlig i det å få utløp for det man føler. Vi bruker for mye tid til å rettferdiggjøre følelsene våre, som jeg noen ganger tenker er unødvendig. Følelser er helt normalt og bør være akseptert, spesielt fra vår egen side. Er det noen andre der du befinner deg kan det derimot være fint å gi en advarsel så de ikke blir utsatt for mental skade.

Har jeg blitt sint er det en grunn til det. Grunnen trenger ikke, og behøver ikke være så veldig god. Jeg kan ikke bare plukke ned sinnet, stappe det inn og ta det ut igjen når det passer meg. Selvfølgelig kommer det veldig an på hvordan man takler sinnet og hvordan man prosesserer det.

La deg selv få være sint

Ikke undertrykk sinnet. Det er bare dust. Er du hjemme alene er alt nemlig tilrettelagt for et skikkelig raseriutbrudd!

Jeg, for min del, liker å la det gå ut over oppvaskmaskinen. Pokker ta den idiotiske plastbollen, sier jeg – også kaster jeg den, gjerne med litt styrke, inn i oppvaskmaskinen. Snur så det ekstremt dårlige oppvaskpulveret fra Frist Price på hodet, så det spruter utover og ned i maskinen, og smeller den igjen. Av og til gidder jeg ikke å skru den på en gang. Det fortjener den ikke. Da begynner jeg å se omtrent slik ut:LittsintJeg innser ofte etter kort tid at jeg ikke kan gå rundt å vasse i oppvaskmaskinpulver resten av dagen. Støvsugeren  frem. Den ligger selvfølgelig klemt ned i en skuff hvor den egentlig ikke får plass. Da er det godt å få litt utløp for raseri også her. Den vil absolutt ikke bli med ut fra skuffen uten å

  1. falle fra hverandre
  2. dra med seg alt annet som også er nede i skuffen.

Tbanemannen min var veldig lur da han kjøpte leiligheten vi bor i. Den har nemlig slike skuffer som stopper opp rett før de lukkes. De glir bare sakte igjen. Dette er svært heldig for kjøkkeninnredningen, men ikke særlig heldig for raseriutbruddet mitt. Jeg vil naturligvis at ting skal skramle og smelle. Skuffelsen er ekstrem når du slenger bestikk i skuffen og gir den et ordentlig hardt dytt, for at den så bare stopper opp og lukker seg helt vanlig. Uten et smell. Helt stille.

For noe dritt.

Vær sint på ting

Det hender også at det går utover hårbørsten min. Av og til klarer den ikke å gli gjennom håret mitt. Den vil heller bare henge seg fast. Da forsvinner den ut baderomsdøra og havner i gangen et sted. Den enorme tugga i bakhodet etter nattens drittsøvn får bare være. Da begynner jeg å se omtrent slik ut: Veldig sintI dette stadiet skal bekymringsrynka være omtrent som den jeg viser på bildet. Det er veldig viktig at den kommer tydelig på plass allerede tidlig i raseriutbruddet.

Andre ganger er jeg så sint for noe at ingenting jeg har på meg føles bra. Da prøver jeg febrilsk å ta av meg klærne på en sint og demonstrativ måte, som sjelden lar seg gjøre. Klær over hodet, armer gjennom hull og ben taes ut. Her er det mye raseri å hente.

Til slutt blir jeg sittende i sofaen med hendene ned langs siden. Jeg har fått ut én arm fra genseren, og buksa er halvveis nede på knærne fordi jeg absolutt ikke skulle åpne beltet før jeg prøvde å presse den av meg.

Det hele ender med at jeg må ta en pause fra raseriet, ta klærne av på en rolig og funksjonell måte, for så å skru raseriet på igjen og virkelig kaste dem hardt ned på gulvet. Midt i stuen. Gjerne sparke dem litt rundt også.

Så da står jeg her halvnaken med armene bestemt i siden. Oppvaskpulver, støvsuger og klær over hele gulvet, og en hårbørste jeg sårt trenger, men ikke finner igjen.

Mårnaa.

Nyttårsforsett og Fortsett og Fortsett

Et noe forsinket tema å skrive om (ettersom det alt har gått en uke av januar). Vi kaller det nyttårsforsett, også er det egentlig et idiotisk svakt håp om å klare å være et bedre menneske ihvertfall mer enn tre dager i strekk.

Nyttårsforsettene er ofte fryktelig ambisiøse og man stiller skyhøye urealistiske mål til seg selv, alt bestemt etter en datoendring. Det skrives i avisene om den stadige tilstrømmningen av nye medlemmer på treningssentrene i januar. De samme tilstrømmerne som ender opp som støttemedlem til samme treningssenter fra februar og ut året.

Dette er et typisk eksempel på overambisiøse nyttårsforsetter. Jeg har i grunn alltid ment at disse løftene er kun for patetiske folk som alltid skyver problemer foran seg. De som alltid har en god grunn til å si «jeg begynner i morgen».

new-years-meme

Venting som Livsstil Med Hensyn som Innsats

Hei, du som helt klart har et dypt ønske om blærekatar. Du som ikke har lært å kle på deg om vinteren. Du som bruker lave Converse, ankelsokker og knebukser i januar. Du som ihvertfall ikke bruker refleks og tror at alle biler ser deg. Hvorfor skal du trykke deg opp foran meg? Føler du at det er så mye bedre for deg å stille deg rett foran akkurat der jeg står, bare en hårslengde fra ansiktet mitt?

Jeg venter på bussen. Fingrene mine glemte votter hjemme, så jeg knøvler dem sammen i lommene mine for å holde varmen. Heldigvis er jakken av ull. Faen jeg hater folk. Bussen er 20 minutter forsinket. Jeg står bom stille på bussholdeplassen og venter. Hva annet skal jeg gjøre, da? Det er pokker meg så kaldt! Jeg prøver å la være å se på klokken. Jeg får det ikke til. Det går aldri mer enn ett minutt mellom hver gang, selv om jeg føler at «nå har jeg ventet lenge». Flere og flere strømmer til samme bussholdeplass. De skal alle hjem fra jobb. Alle fortjener å komme mer hjem fra jobb enn alle andre. Sammen med meg selv skal vi alle hjem fra jobb. Her står jeg og kan endelig slappe av i ansiktet etter å ha stått en hel dag og latet som at jeg er verdens blideste og alltid vil kunden vel.

– Ja du har helt rett. Jøss, skal du til Amerika? Ja, den satt fint på deg. Å, nå var du heldig. Denne er egentlig veldig dyr, dette var et kupp. Smil, smil og atter smil. Jeg orker ikke klistre på ansiktet mitt lenger. Nå er jeg ferdig på jobb og får ikke lenger betalt for å kontinuerlig lure hjernen min til å tro at jeg har det bra. Jeg har ikke lyst til å smile til et eneste menneske til i dag. Allikevel tar jeg automatisk hensyn til alle disse blærekatarønskende egoistene som skal først inn på bussen og derfor stiller seg rett foran meg. Selvfølgelig selv om jeg står så nærme fortauskanten som det er mulig. Der jeg har stått de siste 20 minuttene. Du skal fortsatt stå foran meg. Du skal selvfølgelig røyke også. Og jeg viker. Kroppen min reagerer automatisk på at du selvfølgelig skal komme før meg. Jeg har vel ikke like stort behov for å komme hjem som deg. Jeg klarer alltid å stå litt lenger. Jeg har i det minste kledd på meg nok klær. Jeg trenger ikke komme hjem i det hele tatt egentlig. Kanskje jeg bare skal stå her og være den som viker og gir plass til alle andre så de får kommet seg hjem.

Vinterkuldakopi

Når du står sammen med meg og alle andre og venter på trikken, ser du like trøtt ut som alle og en hver. Vi er alle like, vi trikke-ventere. Holdeplassen fyller seg stadig opp, og alle – uten unntak – begynner en analytisk prosess i hodet om hvordan få best mulig plass i trikken. Lengtende blikk strekker seg i retningen trikken skal komme. Sanntidssystemet gir oss falskt håp om at trikken kommer .

SÅ kommer endelig trikken og ALLE sperrer øynene opp og tripper så nærme fortauskanten som mulig. Prøver å finne ut akkurat hvor trikken stopper slik at dørene vil åpne seg like foran deg. Dørene åpner seg, ingen går ut. Det er allerede fullt, og alle presser seg inn. Dytter og måker seg i vei for å få plass. Trikkesjåføren ber folk trekke lenger inn i trikken og sette seg på de ledige setene for at alle skal få plass. Ingen rører seg. Bare står og stirrer tomt ut i luften. Vi har alle gått inn i kollektivtransport-transen.

Jeg og mine 157 cm over bakken havner alltid, og jeg mener alltid, med en eller to usedvanlig høye mennesker trykket oppi meg. Ofte havner jeg inni armhulen til den som holder seg fast i stangen bak meg. Og jeg skal si deg at det aldri lukter godt av deg. Vi står som sild i tønne. Jeg er presset sammen inni døra og prøver å holde balansen ettersom jeg selvfølgelig ga opp stangen jeg holdt i til deg som ville trykke armhulen din nedi ansiktet mitt. Jeg må jo være snill. Jeg kan jo ikke la deg stå å dingle rundt. Du fortjener noe å holde deg fast i mer enn meg.

Hei, du som stilte deg foran meg med pelskrave på hetta di. Takk for at du kastet den av hodet ditt bakover slik at regndråpene i pelsen traff meg rett i fleisen.  Tusen takk for det hensyn du tar.

Det er trangt og klamt. Det lukter våt hund og svette som siler. Jeg har baklomma di så nærme ansiktet mitt at hadde det ikke vært for at jeg var så snill, kunne jeg stjålet lommeboka di fem ganger uten at du hadde merket det, din gjøk. Å ta hensyn til deg og dine behov ligger ferdig implementert i mine armer og ben, og er nesten ustyrlig fra min side. Jeg klarer ikke la være. Samtidig klarer jeg heller ikke la være å bli irritert på deg for at jeg tar hensyn til deg og får svette jakker og armhuler tilbake.