Pus og tilbake til lavkarbo

Lavkarbo-reisen: endelig tilbake igjen!

Etter et halvt år har jeg endelig klart å komme meg tilbake på lavkarbo igjen! Å jammen skal jeg si det er deilig. I høst ble det for vanskelig for meg å starte på et krevende studie og i tillegg holde meg til et spesielt kosthold. Jeg valgte å ofre kostholdet til fordel for full konsentrasjon på studiene mine. Det var nok en god idé akkurat da, men jeg hadde samtidig et håp om at jeg skulle klare å komme meg tilbake til lavkarbo-livet igjen når jeg var klar for å mestre begge deler.

Nå har jeg fått innarbeidet gode rutiner på studeringen min, men det er ikke bare det som gjør at jeg stresser mindre nå enn i høst. Jeg har også fått meg katt! Som dere ser av bildene er det en nydelig liten skapning som helst vil være med på alt jeg gjør. Det tok litt overtaling av T-banemannen før jeg endelig fikk lov, men til slutt “bukket han under” for presset (etter 2 år med masing). Jeg er ikke i tvil over hvor store psykiske helsegevinstene er av å ha en pus. For meg er det svært effektivt, og det er jeg så glad for. Sinus, som han heter, gir meg ro, glede og masse kos.mat på lavkarbo og pus ©Norashjemmelagde2017

Kroppen min trenger lavkarbo

Jeg har virkelig savnet lavkarbolivet. Kroppen min har lidd under et kosthold bestående av “alt mulig” det siste halvet året:

  • Jeg har fått store kviseutbrudd og dårlig hud
  • Håret mitt har blitt veldig tørt og pistrete
  • Fordøyelsen min har ikke vært optimal
  • Jeg har vært veldig mye syk
  • Energien har vært elendig
  • Sist men ikke minst: jeg lagt på meg igjen alt jeg tidligere tok av

Etter bare en kort stund tilbake i “gamet” kjenner jeg allerede at kroppen min føles mye bedre! Jeg har veid meg på forhånd, men har ingen planer om å måle og veie og styre for mye denne gangen. Stresset rundt kostholdet tok litt overhånd hos meg sist. Det var spesielt jakten på “hva gjør at vekten stagnerer” som stresset meg. Det er ikke det viktige nå. Nå skal jeg spise for å føle meg bra og går jeg ned i vekt, er dette bare en bonus. Jeg gleder meg til et liv hvor kosten består av masse grønnsaker, animalsk fett og generelt mye god og ren mat! Det skal bli herlig.

Mat på lavkarbo og lurepus ©Norashjemmelagde2017

Høyt blodsukker => hull i tennene!

En annen pådriver for at jeg skulle begynne på lavkarbo igjen var faktisk et nylig tannlegebesøk. Jeg hadde nemlig en litt skremmende tur til tannlegen hvor jeg ble gjort oppmerksom på noe viktig! Tydeligvis er det slik at om man ofte har høyt blodsukker fører dette til at spyttet ditt også inneholder sukker! Det igjen fører selvfølgelig til at Karius og Baktus storkoser seg i tennene dine. Det blir som om jeg konstant går rundt med sukkervann i munnen. Natt som dag. Dét vil jeg ikke være med på. Så jeg ønsker et sukkerfritt liv og masse god, mettende mat hjertelig velkommen tilbake i mitt liv!

Chiagrøt med banan oppå mattebok ©Nora Engevold2016

Nora blir student. Hva skjer med kostholdet?

Jeg har altså blitt student igjen. På ny skole, med nytt fag. Det er regnskap og revisjon som nå står i fokus. Da husker dere kanskje hva jeg har sagt om hvordan man av og til ikke klarer å ha flere store ting gående i hodet på en gang? Akkurat de siste ukene har jeg hatt det slik. Det har hendt ganske mye nytt, og dessverre har jeg måttet nedprioritere Noras hjemmelagde og en hel del andre ting. Jeg er fortsatt ikke helt på topp, men jeg kommer dit sakte, men sikkert.

De siste ukene har jeg:

  • Begitt meg ut på et nytt studie
  • Kjent etter og tenkt mye på hva som er viktig og bra for meg
  • Følt meg relativt usikker og gira på samme tid
  • Overhodet ikke klart å holde meg til kostholdet mitt

Dette handler selvsagt i all hovedsak om kun det ene, og øverste punktet. Samtidig er det så mange underpunkter som også har påvirket meg ganske mye. Dette er ikke første gang jeg begynner på ny skole, ny klasse, nytt studie, nye fag, nye alt. Det er faktisk tredje gangen. Samtidig begynner jeg å bli en del år eldre enn mange som også begynner på samme studie, og nytt er nytt uansett hvor mange ganger man gjør det.

Det har vært mye frem og tilbake i hodet mitt uken før jeg skulle begynne. Hvor hodet antar masse og vet ingenting. Deretter har det vært et lite fag-sjokk etter de to første ukene, hvor jeg har måttet innse hvilket nivå jeg faktisk ligger på i matte f eks. I tillegg til å bare skulle finne ut av hvor jeg skal ha time nå, når er timen da, hvor kan jeg gå på do, hvor får jeg tak i mat, har jeg også vært nervøs på grunn av det sosiale.Chiagrøt oppå en mattebok høykant ©Nora Engevold2016

Student og kosthold

Heldigvis er disse overnevnte tingene bare noe som må inn i en rutine. Etter å ha gått to uker, føler jeg allerede at ting begynner å falle litt på plass. Både faglig og sosialt. Heldigvis. Det er slitsomt og det tar på. Det har definitivt gitt utslag på viljestyrken min. Jeg har innsett at jeg har kommet til et punkt hvor jeg er nødt til å legge inn årene. Jeg klarer ikke å skulle opprette nye rutiner med tanke på skole, og i tillegg klare å holde meg til kostholdet mitt.

På bakgrunn av dette har jeg bestemt at det blir ingen veiing, ingen måling, ingen dårlig samvittighet, men bare en pause. Det betyr ikke at jeg nå går tilbake til poteter og brun saus hver dag, men om jeg lar meg friste av f eks. en bolle. Ja, da får jeg spise den bollen, uten å banke opp meg selv for det etterpå. Jeg har rett og slett ikke plass til det, før jeg har fastsatt de nye rutinene mine. Slik må det bare bli.

Jeg føler meg fornøyd med denne løsningen, selv om jeg fortsatt får vondt i magen etter å ha spist mye karbohydrater. Det hender også, som dere ser av bildene, at jeg spiser litt banan. Som er ille med tanke på et strikt lavkarbokosthold, men ikke veldig ille i forhold til en bløtkake. Jeg vet jo hvor bra dette kostholdet egentlig er for meg, men akkurat nå klarer jeg ikke å gjennomføre det. Jeg kan heller glede meg til den dagen jeg har overskudd nok så jeg kommer meg tilbake i riktig spor igjen.

Klem Nora

©Norashjemmelagde2016

Lavkarboreisen: Noras Hjemmelagde på ferie!

For en stund siden la jeg ut en video fra lavkarboreisen på min youtubekanal. Den videoen viste litt hvordan vi hadde det på ferie i Spania, og hvordan jeg prøvde å opprettholde kostholdet mitt mens jeg var der. Jeg fikk virkelig testet meg denne gangen. Hadde jeg vært helt bastant ovenfor meg selv om at jeg ikke skulle sprekke, hadde jeg kanskje klart det. Problemet var at jeg var veldig svak. Jeg hadde ikke nubbetjangs mot meg selv.

Tidligere når jeg har vært på ferie har jeg tillatt meg å skeie ut litt. Samtidig har ferien da bare vært en langhelg. Denne gangen var det snakk om ti fulle dager. Frokosten dag 1 gikk veldig bra. Vi hadde leid en leilighet så vi måtte kjøpe inn en del mat selv. Dette skulle bli kjempelett, tenkte jeg. Det viste seg å bli det helt motsatte. For da vi skulle ut å spise senere på kvelden samme dag fristet hamburgerlukten og jeg klarte ikke stå i mot. Dagen etter ble ikke særlig bedre.©Norashjemmelagde2016Noen ganger følte jeg hvor viktig det var at jeg klarte å holde meg til kostholdet, også da vi skulle ut og spise. Disse gangene klarte jeg det. Spania er tross alt et tapas-land, så jeg skulle i utgangspunktet ikke hatt problemer med å bestille mat ute. Problemet var at jeg syns det ble så kjedelig. Jeg syns det ble kjedelig å skulle spise safe. 

Hvis jeg skal regne på det, tror jeg at jeg spiste lavkarbo 40% av tiden. Resten var ren pizza, burger, boller og kaker. Jeg fikk ganske raskt kjenne på konsekvensene. Omtrent alle dagene gikk jeg rundt med en mage som rumlet og braket. Det var faktisk skikkelig vondt til tider. Magen stakk til og med så langt ut at man skulle tro jeg var gravid. Dette var spesielt kult da vi var på stranden.

Allikevel vet jeg at jeg ikke spiste i nærheten av så mye godteri, is og dårlig mat som jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt et kosthold å tenke på. Jeg spiste relativt moderate mengder. Da jeg kom hjem hadde jeg klart å legge på meg nesten 4 kilo.©Norashjemmelagde2016Å se på vekten dagen etter hjemreise var ganske vondt, men selvforklarende. Jeg boostet ganske strengt med strikt lavkarbo i tre dager og det viste seg at minimun 3 av de 4 kiloene var vann.

Jeg kjenner at jeg angrer på matvalgene mine nå, men samtidig var det litt verdt det når maten var så god. Neste gang tror jeg at jeg skal klare å kontrollere det bedre. Jeg kjente nemlig at suget etter å fortsette på høykarbomat var ganske høyt da jeg kom hjem. Det er det som er faren for meg ved å skeie ut. Jeg vet ikke om jeg klarer å stole på meg selv nok til at jeg klarer å hente meg inn igjen når ferien er over.

Til nå har det heldigvis gått bra og alle de 4 kiloene er borte, forhåpentligvis for godt. Så nå er jeg helt ærlig litt glad for at det er lenge til neste ferie.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram <3

Klem Nora

©Noras Hjemmelagde

Hvordan I Alle Dager Skal Jeg Klare Dette?!

Nå har sommeren endelig kommet! Med sommer følger ferie, og med ferie følger reiseplaner. Jeg syns det er vanskelig nok å konsentrere seg om å holde seg til en diett, eller kur, når man bare har hverdagen å tenke på. Jeg er litt mer usikker på hvordan det skal gå når jeg skal på ferie.

I kveld reiser t-banemannen, en venninne og meg til Spania. Vi skal være der i 10 dager! Jeg gleder meg masse, men er fortsatt veldig redd for hvordan det skal gå matmessig. Jeg VET at det kommer til å renne over av fristelser. Jeg VET at jeg ikke kommer til å klare å motstå dem alle, og jeg VET at det blir vanskelig å gå ut og spise på restaurant uten å skape problemer for servitørene og kokkene.

©Nora Engevold2016

Sist min venninne, Marthe og jeg var i sydenland anno 2010

Samtidig tenker jeg at det viktigste er at jeg koser meg. Vi skal sole oss, bade, lese bøker og være sammen. Jeg kan ikke la maten gå utover absolutt alt. Allikevel har jeg bestemt meg for å prøve. Vi skal bo i en leilighet vi leier, så mye mat må vi kjøpe inn selv. Da tror jeg at jeg skal klare meg ganske så bra. Utover det blir det nok en del restaurantbesøk. Da får jeg heller prøve å la være å spise alle potetene, all pasta eller brød.

I denne anledning har jeg derfor tenkt å lage en videoserie om hvordan jeg prøver så godt jeg kan å leve etter et lavkarbo-kosthold i sydenland. Smakebiter får dere underveis om dere følger meg på snapchat: @Norashjemmelagd. Resten blir presentert når jeg kommer hjem fra tur. Woop woop

Håper alle har en fin sommerdag og koser seg masse i varmen.

See you on the other side <3

Nora bak noras hjemmelagde lavkarbomat

Lavkarboreisen Uke 21 | Jeg er ikke et Supermenneske!

Nå har jeg snart gått på lavkarbo i hele 5 måneder. Som jeg har nevnt i de andre innleggene om lavkarboreisen, har det hatt sine opp- og nedturer. Det har vært dager jeg rett og slett ikke har hatt viljestyrke til å motstå alle fristelsene. Noen ganger har det til og med gått en uke uten at jeg har klart å hente meg inn igjen.

På grunn av alle mine små utskeielser har det da stått veldig stille i vektnedgangen til tider. Jeg har forbannet badevekten dag inn og dag ut for at den ikke viser de tallene jeg ønsker. Ja, jeg har nesten ødelagt den en gang.

©Frida Marie Grande

Foto: Frida Marie Brynhildsen Grande

Da jeg skulle skrive eksamensoppgavene mine måtte jeg se meg slått. Det ble rett og slett for vanskelig for meg å skulle yte bra på eksamen og samtidig i matveien. Det får da være måte på. Jeg er ikke et supermenneske heller.

Da eksamen var ferdig levert var jeg fast bestemt på å endelig karre meg inn igjen. Jeg raste allikevel raskt bort til brus- og potetgull-avdelingen i butikkene, bare at denne gangen snudde jeg på helen halvveis i vendingen. “NOPE!”, tenkte jeg og gikk fornøyd ut av butikken med hevet hode, etter å ha kjøpt dopapir og en avokado i stedet.

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/c9/c9e151a237532f53646c1651bf77888d8a48cd165d32024a07a6349e7ed2672a.jpg

Hentet fra: http://s2.quickmeme.com/img/c9/c9e151a237532f53646c1651bf77888d8a48cd165d32024a07a6349e7ed2672a.jpg

Matlagingsmessig har jeg utviklet meg masse! Jeg lærer mye av mine egne utprøvinger og andres. Jeg har selvfølgelig dager jeg er mindre interessert i å lage mat enn andre dager, jeg også. Jeg har dager hvor egg smaker helt forferdelig og jeg ikke klarer tanken på hverken ost eller smør. Samtidig har jeg også dager hvor jeg gleder meg til å utforske nye idéer og oppskrifter. Dager hvor engasjementet rører ved lysekrona.

©Frida Marie Grande

Bildet til venstre er fra nåtid. Bildet til høyre er ca et år gammelt. Foto: Frida Marie Brynhildsen Grande

Jeg har fått med meg t-banemannen min på å gå 30-minuttersturer nesten hver dag. I hvert fall så ofte vi kan, og dette har også gitt resultater. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg digger å trene, men fordelen med å oppleve at man går litt ned i vekt, er også at det øker bevegeligheten. Det blir lettere å bevege seg mer, og det fører da til at jeg gjør nettopp det.

Hentet fra: https://proverbialgirlfriend.files.wordpress.com/2015/01/meme-3.jpg

Hentet fra: https://proverbialgirlfriend.files.wordpress.com/2015/01/meme-3.jpg

Jeg er fortsatt et stykke unna idealvekten min, men jeg ser helt klart lyset i enden av tunellen. Nå er det sommer, snart ferie og det er jo ikke sikkert at det blir så lett. Jeg har uansett tenkt at det viktigste er at jeg klarer å spise lavkarbo mesteparten av tiden, så får jeg heller nyte den softisen, det ølet, eller den kebaben, når jeg da først velger å stappe den ned i gapet. Jeg har nå tilsammen gått ned 12 kg og mangler omtrent 8 kg til jeg er fornøyd. Dette har jeg stor motivasjon for å klare!

Håper alle gleder seg til sommeren like mye som meg!

Solkos fra Nora.

Lavkarboreisen Uke 14 | 1. milepæl nådd!

Tenk at jeg er i uke 14 allerede! Det har altså gått 14 uker siden jeg startet på lavkarbo. Jeg føler at jeg ikke får skrytt nok av denne livsstilen, fordi jeg føler på alle godene av den hver dag, og dette ønsker jeg gjerne å formidle!

Jeg ønsker å si at jeg er stolt av meg selv som har klart å holde på med det så lenge. Jeg som vanligvis begynner på et nytt prosjekt, gir alt, men blir lei etter et par måneder. Denne livsstilen har gitt meg mestringsfølelse hver uke når vekten har gått ned enda en kilo, og dette har nok holdt meg gående.

Noen ganger får jeg spørsmål om hva jeg gjør for å holde motivasjonen oppe, og det ovennevnte er nok et av svarene på det. Å få kontinuerlig bekreftelse fra badevekt eller målebånd på at det jeg gjør er bra for meg og kroppen min, hjelper veldig på. Et annet svar er hvordan jeg har tatt det som en utfordring. Jeg tenker ikke at jeg ALDRI skal spise noe som ikke hører hjemme på et lavkarbokosthold, men jeg gjør det veldig sjeldent og da i små mengder. De gangene det skjer blir jeg uansett som regel hardt straffet i mageregionen dagen etter.©Nora Engevold2016Utfordringene som dukker opp underveis tar jeg på strak arm. Stagnerer vekten går jeg hardt til verks for å finne ut hvor problemet ligger. En annen viktig faktor er at jeg har støttende folk rundt meg. Selv om jeg møter mye motstand og dyktige, argumenterende diskusjons-bikkjer jeg mister munn og mæle mot, har jeg familie og venner som støtter meg og gleder seg på mine vegne.Nora Engevold2016En annen ting er utfordringen med å lage sin egen mat fra bunnen av, hver dag. Det er utrolig spennende å prøve ut nye retter og smake på alt det gode jeg kan spise. Jeg har en generell glede og et engasjement for å lære å lage nye ting, og mat er absolutt et felt jeg syns er veldig spennende!

Jeg startet denne vektreisen med en startvekt på 80 kg (til å være 160 cm høy er dette for høy vekt for meg). Jeg har satt meg et par milepæler for reisen. Den første milepælen er endelig nådd: jeg har gått ned hele 10 kg! Jeg er utrolig stolt av meg selv, selv om det har gått litt sakte, litt opp og ned, har jeg endelig nådd første delmål! Nå er det bare å keep on toing. Mitt neste delmål vil være -15 kg totalt!

Ønsker meg selv lykke til! Wooho!

Hentet fra google

Lavkarboreisen Uke 9

Nå er det lenge siden jeg har lagt ut en oppdatering om hvordan min reise inn i lavkarboland faktisk går. Først må jeg helt ærlig innrømme at jeg har hatt et par sprekker den siste måneden. Jeg har vært litt ute og reist hvor jeg hadde planlagt å sprekke. Først var jeg i Berlin, deretter i Kiel og innimellom der har det vært en liten sjokoladebit på diverse fredagskvelder.

Lavkarbokostholdet påvirker folk forskjellig. Jeg er heldigvis en av de som kan spise én sjokoladebit uten at det setter meg helt ut av ketosen. Fordi jeg har mistet nesten alt søtsug etter at jeg begynte med lavkarbo, blir heldigvis ikke dette så ofte. Det er nok det jeg er mest fornøyd med.

@Nora Engevold 2016

Vanligvis hadde jeg brukt fredagskvelden til å sitte i sofaen og dyttet i meg en hel pose potetgull, en flaske brus, et par halvlitere og gjerne en halv sjokoladeplate. Nå sitter jeg fortsatt i sofaen, men nå trenger jeg ikke dytte i meg noe. Rett og slett fordi jeg ikke trenger det. Jeg har ikke lyst på det.

Jeg er veldig glad for å være fri fra sukkeret. Samtidig raser ikke akkurat kiloene av, men vekten går i det minste nedover. Da jeg var i Berlin la jeg naturligvis på meg 2 kilo, men etter to uker vare både de 2 kiloene og enda 1 kilo til, borte. I Kiel mesket jeg meg i pommes frittes (da det er dette jeg savner aller mest), men hadde heldigvis bare lagt på meg 1 kilo.

Hentet fra google

Siden puberteten ønsket seg selv velkommen i 12-årsalderen har jeg hatt kviser overalt i ansiktet. Sånn gjerne midt på nesa, midt i panna og fem på haken. Jeg har altså ikke vært fullstendig kvisefri i ansiktet siden jeg var 13. Det har alltid vært minst én liten dritt som har plantet seg på ubeleilige steder i ansiktet mitt. Etter at jeg begynte på lavkarbo har kvisene totalt forsvunnet. Har det en sammenheng? Jeg vet faktisk ikke helt, men jeg tviler ikke på at det faktisk er kostholdet som gjør det.

@Nora Engevold 2016

Da vi måtte stå opp tidlig for å dra til Berlin

Siden jeg begynte 2.01.2016 har jeg til nå gått ned 7.0 kg. Det som har vært mest frustrerende er at jeg ikke har gått inn i cm. Fordi kroppen min bestemte seg for at jeg skulle være bygget på en liten, kort og kompakt måte, er fettet mitt smurt jevnt over alle kroppsdeler. Mesteparten av mitt fett ligger ikke på magen, men litt overalt. Noen vil kanskje kalle det vel-proposjonert. Dette har resultert i at disse 7 kiloene jeg har tatt av ikke har gått fra magefettet, men rundt ledd og litt på lårene. Jeg oppdaget for eksempel her om dagen at jeg har kneskåler og håndledd. kneskålene mine tror jeg ikke at jeg har sett siden jeg var 10.

Det er viktig for meg å være ærlig med meg selv. Jeg vet at for at jeg skal klare dette er jeg nødt til å kunne unne meg noe godt innimellom. Heldigvis oppdager jeg bare flere og flere gode oppskrifter på lavkarbo-godis for hver dag, men siden jeg kan spise en sjokoladebit uten å falle ut av ketose, unner jeg meg dette en sjelden gang. Til og med du som spiser “vanlig og sunt” spiser kanskje noe ekstra godt på lørdag, fordi du har vært flink hele uken. Alt i alt ser jeg ingenting annet enn lys i horisonten og ønsker resten av mitt lavkarboliv velkommen.

Hentet fra Google

Lavkarboreisen Uke 4

I dag har jeg begynt på nytt igjen etter en planlagt pause. Tbanemannen og jeg har nemlig akkurat tilbragt 5 dager i Berlin. Jeg hadde planlagt at denne turen skulle være en pause fra hverdagen, da også fra kuren.

Nå som jeg sitter her, hjemme igjen, har jeg på mange måter begynt på nytt igjen. I Berlin har jeg spist potetgull, pommes frittes, hamburger, kringle, pizza, berlinerboller og drukket øl. Jeg har storkost meg som turist sammen med Tbanemannen og med maten.

Hentet fra Google

Hentet fra Google

Nedturen kom da jeg kom hjem og skulle på toalettet. Alt dette hvetemelet og sukkeret har nok gitt meg en litt dårlig mave, men det beviser bare enda mer for meg at lavkarbo er veien for meg å gå. Jeg angrer nok litt på inntaket av fritert ditt og hvetemelbasert datt, men godt var det der og da, og spist er spist.

Hentet fra Google

Hentet fra Google

Det viktigste er at “sprekken” var planlagt og at jeg nå i dag har klart å starte på nytt igjen. Det føles ikke som et problem å være tilbake igjen. Snarere tvert i mot.

Resultatet av pausen er at jeg har lagt på meg igjen to av de fem kiloene jeg hadde tatt av, men de skal bort igjen nå!

Ellers anbefaler jeg alle absolutt å reise til Berlin. Det er en flott by med mye å oppleve!

Bånnsoar.

 

Lavkarbo

Lavkarboreisen: Dag 16

Da har jeg gått på lavkarbo i over to uker. Jeg føler jeg har vært relativt flink til å holde meg til riktig kosthold.

Første uken var jeg strålende fornøyd fordi jeg hadde mistet søtsuget helt. Aller viktigst at jeg ikke hadde lyst på potetgull. Vanligvis hadde jeg kjøpt og spist minst to-tre poser på en uke. I tillegg til sukkerholdig brus og gjerne litt sjokolade. Etter første uken hadde jeg ikke ofret «lørdagskosen» en tanke! Nå takker jeg baconcrisp og Pepsi Max for redningen når nøden ringer.

Carbcrash