Fantastisk Hjemmelaget Kyllingkebab

Glutenfri, uten egg, laktose

Jeg hadde supercraving på kyllingkebab her en dag! Lykkelig kom jeg over en oppskrift på hjemmelaget kyllingkebab for lavkarbo-ere! Oppskriften fant jeg HER. Jeg har gjort noen modifikasjoner for å passe min smak. Resultatet er jeg strålende fornøyd med, og håper andre kan få like stor glede av den.

Jeg fikk 17 kyllingkebab-pølser utifra denne oppskriften.

Næringsinnhold pr. kyllingkebab-pølse:

Karbohydrater: 0.4 g

Proteiner: 8.1 g

Fett: 5.7 g

Til ca 17 kyllingkebab-pølser trenger du:

  • 800 g Kyllingkjøttdeig
  • 1 ss rapsolje
  • 1 ss spisskummin
  • En liten ss Sambal Oelek – Chilli paste (alt ettersom hvor sterke du ønsker at de skal være)
  • 1/2 – 1 rødløk
  • 2 Hvitløksfedd

Finhakk rødløk og hvitløk.Bland resten av ingrediensene i en bolle kyllingkebab ©Norashjemmelagde2016

Her blir du nødt til å bruke hendene for å få blandet det godt sammen. Godt og grisete kyllingkebab ©Norashjemmelagde2016

Lag så små pølser av deigen i omtrent like store størrelser. Jeg fikk 17 stk av denne oppskriften. Legg dem på en rist og sett inn i ovnen på 220 grader i 20-30 minutter. (Det er lurt å ha en stekeplate med aluminiumsfolie på under risten inni ovnen)kyllingkebab ©Norashjemmelagde2016

kyllingkebab ©Norashjemmelagde2016

Vips ferdig og klare til inntak! Disse er også veldig gode med lavkarbo lefser og lavkarbo kebabsaus! Nom nom.

Fantastisk lavkarbo taco-lefse

Glutenfri, laktosefri

Denne oppskriften på lavkarbo taco-lefser har jeg fått låne fra Bare Holm sin blogg! Jeg har selv slitt med å finne en oppskrift på lavkarbolefser som IKKE faller fra hverandre, og faktisk klarer å bøyes. Endelig fant jeg oppskriften og er så fornøyd! Disse lefsene er virkelig en suksess! Man kan fylle dem med det krydderet man ønsker. Det gjør at de ikke smaker så mye egg, om man er litt lei av det. Du kan også fint bruke denne oppskriften til å lage en pizzabunn! Da legger du bare deigen mellom to bakepapir og kjevler oppå bakepapiret til en stor bunn!

Det blir 3 lefser av denne oppskriften.

Næringsinnhold pr. taco-lefse:

Karbohydrater: 2 g

Proteiner: 7.3 g

Fett: 5 g

Til 3 taco-lefser trenger du:

  • 1 Blomkålhode
  • 3 Egg
  • 1 ts salt (selv brukte jeg en urtesalt-blanding)
  • Ønsket krydder. (Jeg har brukt oregano og basilikum)

Kutt blomkålhodet i små biterHa Blomkålen i en foodprosessor så det blir til små riskorn. Ha i en glassbolle med plastfolie over. “kok” i mikroovnen på full guffe i 3 minuttertaco-lefse ©Norashjemmelagde2016

Legg den kokte massen i et rent håndkle og press ut så mye vann du klarer taco-lefse ©Norashjemmelagde2016taco-lefse ©Norashjemmelagde2016

TIPS: vri håndkle så hardt du klarer for å få presset ut ALT vannet. Føler du at blandingen fortsatt er litt våt, kan du bytte håndkle og presse ut vann på nytt taco-lefse ©Norashjemmelagde2016Hell så den “tørre” blomkålen i en bolle sammen med eggene og ønsket krydder. Bland godt.taco-lefse ©Norashjemmelagde2016

Ta 3 ss med deig fordelt på tre “klumper” på en bakepapirkledd stekeplate. Ha i ovnen på 180 grader i 10 minutter taco-lefse ©Norashjemmelagde2016

Etter 10 minutter snur du lefsene og lar dem steke i 10 minutter til taco-lefse ©Norashjemmelagde2016

Fiks ferdig, nyt! taco-lefse ©Norashjemmelagde2016

Disse lefsene er også VELDIG gode sammen med denne lavkarbo kyllingkebab-en og denne lavkarbo kebabsausen!

Nomnom!

sukkerfri kebabsaus 4 the Win

Glutenfri, uten egg

Jeg har hatt en grusom craving på kebab de siste dagene, og var pina nødt til å lage det. Ettersom jeg går på lavkarbo må jeg jo lage alt av mat selv (har jeg innsett). Så her kommer altså oppskriften på den BESTE kebabsausen jeg har smakt i mitt liv! Hvis jeg kan si det selv, så er den bedre enn den du får på en hver kebab-sjappe i Oslo i det minste.

Oppskriften er hentet fra denne flotte bloggen.

Jeg har beregnet ca 15 porsjoner utifra denne oppskriften.

Næringsinnhold pr. kebabsaus-porsjon:

Karbohydrater: 1,9 g

Proteiner: 1 g

Fett: 16.1 g

Til kebabsaus trenger du:

  • 1 beger seterrømme
  • 4-5 ss majones
  • 2-4 ts Santa Maria Sambal Oelek – chili paste (jeg brukte ca 2,5 ts for at den ikke skal bli for sterk)
  • 2-3 båter med hvitløk, eller ca 2,5 ss hvitløkspulver
  • 1 ts cayennepepper
  • ca 3,5 ts garam masala-krydder
  • ca 2 ts oregano-krydder
  • 1-4 ts paprikapulver
  • 1 ss Kikkoman soyasaus

Ha seterrømme og majones i en stekepanne eller en middels kjele. Sett på svak varme. Du skal bare varme opp sausen til kokepunktet, den skal ikke koke!

sukkerfri kebabsaus ©Norashjemmelagde2016Bland resten av krydderet, og soyasausen i sausen mens du smaker deg frem til riktig smak for deg. Det blir en del, så lurt å ha en boks å ha det i til å fryses eller settes i kjøleskap. Den blir også en smule sterkere når den har stått litt.

sukkerfri kebabsaus ©Norashjemmelagde2016

Som nevnt over: Dette er virkelig den beste kebabsausen jeg har smakt! Virkelig å anbefale om man enten går på lavkarbo eller bare ønsker å lage sausen fra bunnen av selv.

sukkerfri kebabsaus ©Norashjemmelagde2016

Server med hjemmelaget kebab og lefser, eller bruk som dip til grønnsaker! Spice for eksempel opp fredagstacoen med denne herligheten! Håper det smaker!

Nyttårsforsett og Fortsett og Fortsett

Et noe forsinket tema å skrive om (ettersom det alt har gått en uke av januar). Vi kaller det nyttårsforsett, også er det egentlig et idiotisk svakt håp om å klare å være et bedre menneske ihvertfall mer enn tre dager i strekk.

Nyttårsforsettene er ofte fryktelig ambisiøse og man stiller skyhøye urealistiske mål til seg selv, alt bestemt etter en datoendring. Det skrives i avisene om den stadige tilstrømmningen av nye medlemmer på treningssentrene i januar. De samme tilstrømmerne som ender opp som støttemedlem til samme treningssenter fra februar og ut året.

Dette er et typisk eksempel på overambisiøse nyttårsforsetter. Jeg har i grunn alltid ment at disse løftene er kun for patetiske folk som alltid skyver problemer foran seg. De som alltid har en god grunn til å si «jeg begynner i morgen».

new-years-meme

Venting som Livsstil Med Hensyn som Innsats

Hei, du som helt klart har et dypt ønske om blærekatar. Du som ikke har lært å kle på deg om vinteren. Du som bruker lave Converse, ankelsokker og knebukser i januar. Du som ihvertfall ikke bruker refleks og tror at alle biler ser deg. Hvorfor skal du trykke deg opp foran meg? Føler du at det er så mye bedre for deg å stille deg rett foran akkurat der jeg står, bare en hårslengde fra ansiktet mitt?

Jeg venter på bussen. Fingrene mine glemte votter hjemme, så jeg knøvler dem sammen i lommene mine for å holde varmen. Heldigvis er jakken av ull. Faen jeg hater folk. Bussen er 20 minutter forsinket. Jeg står bom stille på bussholdeplassen og venter. Hva annet skal jeg gjøre, da? Det er pokker meg så kaldt! Jeg prøver å la være å se på klokken. Jeg får det ikke til. Det går aldri mer enn ett minutt mellom hver gang, selv om jeg føler at «nå har jeg ventet lenge». Flere og flere strømmer til samme bussholdeplass. De skal alle hjem fra jobb. Alle fortjener å komme mer hjem fra jobb enn alle andre. Sammen med meg selv skal vi alle hjem fra jobb. Her står jeg og kan endelig slappe av i ansiktet etter å ha stått en hel dag og latet som at jeg er verdens blideste og alltid vil kunden vel.

– Ja du har helt rett. Jøss, skal du til Amerika? Ja, den satt fint på deg. Å, nå var du heldig. Denne er egentlig veldig dyr, dette var et kupp. Smil, smil og atter smil. Jeg orker ikke klistre på ansiktet mitt lenger. Nå er jeg ferdig på jobb og får ikke lenger betalt for å kontinuerlig lure hjernen min til å tro at jeg har det bra. Jeg har ikke lyst til å smile til et eneste menneske til i dag. Allikevel tar jeg automatisk hensyn til alle disse blærekatarønskende egoistene som skal først inn på bussen og derfor stiller seg rett foran meg. Selvfølgelig selv om jeg står så nærme fortauskanten som det er mulig. Der jeg har stått de siste 20 minuttene. Du skal fortsatt stå foran meg. Du skal selvfølgelig røyke også. Og jeg viker. Kroppen min reagerer automatisk på at du selvfølgelig skal komme før meg. Jeg har vel ikke like stort behov for å komme hjem som deg. Jeg klarer alltid å stå litt lenger. Jeg har i det minste kledd på meg nok klær. Jeg trenger ikke komme hjem i det hele tatt egentlig. Kanskje jeg bare skal stå her og være den som viker og gir plass til alle andre så de får kommet seg hjem.

Vinterkuldakopi

Når du står sammen med meg og alle andre og venter på trikken, ser du like trøtt ut som alle og en hver. Vi er alle like, vi trikke-ventere. Holdeplassen fyller seg stadig opp, og alle – uten unntak – begynner en analytisk prosess i hodet om hvordan få best mulig plass i trikken. Lengtende blikk strekker seg i retningen trikken skal komme. Sanntidssystemet gir oss falskt håp om at trikken kommer .

SÅ kommer endelig trikken og ALLE sperrer øynene opp og tripper så nærme fortauskanten som mulig. Prøver å finne ut akkurat hvor trikken stopper slik at dørene vil åpne seg like foran deg. Dørene åpner seg, ingen går ut. Det er allerede fullt, og alle presser seg inn. Dytter og måker seg i vei for å få plass. Trikkesjåføren ber folk trekke lenger inn i trikken og sette seg på de ledige setene for at alle skal få plass. Ingen rører seg. Bare står og stirrer tomt ut i luften. Vi har alle gått inn i kollektivtransport-transen.

Jeg og mine 157 cm over bakken havner alltid, og jeg mener alltid, med en eller to usedvanlig høye mennesker trykket oppi meg. Ofte havner jeg inni armhulen til den som holder seg fast i stangen bak meg. Og jeg skal si deg at det aldri lukter godt av deg. Vi står som sild i tønne. Jeg er presset sammen inni døra og prøver å holde balansen ettersom jeg selvfølgelig ga opp stangen jeg holdt i til deg som ville trykke armhulen din nedi ansiktet mitt. Jeg må jo være snill. Jeg kan jo ikke la deg stå å dingle rundt. Du fortjener noe å holde deg fast i mer enn meg.

Hei, du som stilte deg foran meg med pelskrave på hetta di. Takk for at du kastet den av hodet ditt bakover slik at regndråpene i pelsen traff meg rett i fleisen.  Tusen takk for det hensyn du tar.

Det er trangt og klamt. Det lukter våt hund og svette som siler. Jeg har baklomma di så nærme ansiktet mitt at hadde det ikke vært for at jeg var så snill, kunne jeg stjålet lommeboka di fem ganger uten at du hadde merket det, din gjøk. Å ta hensyn til deg og dine behov ligger ferdig implementert i mine armer og ben, og er nesten ustyrlig fra min side. Jeg klarer ikke la være. Samtidig klarer jeg heller ikke la være å bli irritert på deg for at jeg tar hensyn til deg og får svette jakker og armhuler tilbake.