Chiagrøt med banan oppå mattebok ©Nora Engevold2016

Nora blir student. Hva skjer med kostholdet?

Jeg har altså blitt student igjen. På ny skole, med nytt fag. Det er regnskap og revisjon som nå står i fokus. Da husker dere kanskje hva jeg har sagt om hvordan man av og til ikke klarer å ha flere store ting gående i hodet på en gang? Akkurat de siste ukene har jeg hatt det slik. Det har hendt ganske mye nytt, og dessverre har jeg måttet nedprioritere Noras hjemmelagde og en hel del andre ting. Jeg er fortsatt ikke helt på topp, men jeg kommer dit sakte, men sikkert.

De siste ukene har jeg:

  • Begitt meg ut på et nytt studie
  • Kjent etter og tenkt mye på hva som er viktig og bra for meg
  • Følt meg relativt usikker og gira på samme tid
  • Overhodet ikke klart å holde meg til kostholdet mitt

Dette handler selvsagt i all hovedsak om kun det ene, og øverste punktet. Samtidig er det så mange underpunkter som også har påvirket meg ganske mye. Dette er ikke første gang jeg begynner på ny skole, ny klasse, nytt studie, nye fag, nye alt. Det er faktisk tredje gangen. Samtidig begynner jeg å bli en del år eldre enn mange som også begynner på samme studie, og nytt er nytt uansett hvor mange ganger man gjør det.

Det har vært mye frem og tilbake i hodet mitt uken før jeg skulle begynne. Hvor hodet antar masse og vet ingenting. Deretter har det vært et lite fag-sjokk etter de to første ukene, hvor jeg har måttet innse hvilket nivå jeg faktisk ligger på i matte f eks. I tillegg til å bare skulle finne ut av hvor jeg skal ha time nå, når er timen da, hvor kan jeg gå på do, hvor får jeg tak i mat, har jeg også vært nervøs på grunn av det sosiale.Chiagrøt oppå en mattebok høykant ©Nora Engevold2016

Student og kosthold

Heldigvis er disse overnevnte tingene bare noe som må inn i en rutine. Etter å ha gått to uker, føler jeg allerede at ting begynner å falle litt på plass. Både faglig og sosialt. Heldigvis. Det er slitsomt og det tar på. Det har definitivt gitt utslag på viljestyrken min. Jeg har innsett at jeg har kommet til et punkt hvor jeg er nødt til å legge inn årene. Jeg klarer ikke å skulle opprette nye rutiner med tanke på skole, og i tillegg klare å holde meg til kostholdet mitt.

På bakgrunn av dette har jeg bestemt at det blir ingen veiing, ingen måling, ingen dårlig samvittighet, men bare en pause. Det betyr ikke at jeg nå går tilbake til poteter og brun saus hver dag, men om jeg lar meg friste av f eks. en bolle. Ja, da får jeg spise den bollen, uten å banke opp meg selv for det etterpå. Jeg har rett og slett ikke plass til det, før jeg har fastsatt de nye rutinene mine. Slik må det bare bli.

Jeg føler meg fornøyd med denne løsningen, selv om jeg fortsatt får vondt i magen etter å ha spist mye karbohydrater. Det hender også, som dere ser av bildene, at jeg spiser litt banan. Som er ille med tanke på et strikt lavkarbokosthold, men ikke veldig ille i forhold til en bløtkake. Jeg vet jo hvor bra dette kostholdet egentlig er for meg, men akkurat nå klarer jeg ikke å gjennomføre det. Jeg kan heller glede meg til den dagen jeg har overskudd nok så jeg kommer meg tilbake i riktig spor igjen.

Klem Nora

©Nora Engevold2016

Ost kan jeg spise når jeg vil!

Jeg står sammen med mange andre i rushtiden og venter på bussen. Etter en lang dag kjenner jeg magen skriker etter mat. Det ligger en pakke med skivet ost i sekken. Jeg vet at om jeg spiser et par skiver av den demper jeg lysten på det som lukter av stekt fett og stivelse. Den lukten som sniker seg inn i nesen min fra nærmeste foodtruck. Jeg kjenner at jeg vegrer meg.

Hvorfor vegrer jeg meg for å spise ost åpenlyst på gaten? Det er en del av kostholdet mitt. De fleste har forskjellige kosthold. Det burde ikke være rart.

Hvorfor ser dere så rart på meg?

Å kaste i seg osteskiver eller spekeskinke på gaten kan sammenlignes med å stå alene og stikke hånden ned i en potetgullpose, rote litt rundt for så å trøkke det i trynet. Det får samme reaksjoner som det å spise ostepopp på offentlig transport. Slikt gjør man bare ikke. Slikt gjør man hjemme hos seg selv. Når ingen andre ser deg.ost ©Nora Engevold2016Du trenger ikke være redd for om folk kanskje tenker at du er høy på noe og har munchies. Du trenger ikke være redd for om folk kanskje tenker «burde hun spise det der?!». Sannsynligvis tenker de det helt sikkertJeg vet at jeg selv har tenkt slik tidligere.
Du er garantert å oppleve en trykket stemning og motta rare blikk. Jeg syns det er veldig greit å ha Babybel i veska. Lett å ta frem og sjenerende å spise. Nå hadde jeg enten en tube kremost eller skivet hvitost. Valget ble dessverre å la være å spise noe som helst. Holdt meg innenfor de sosiale normene på bussholdeplassen. Jeg gikk heller sulten enn å utsette meg for følgene av å spise ost åpenlyst.ost når jeg vil ©Nora Engevold2016

Spis ost når du vil!

Siden denne gangen har jeg blitt mer bevisst på dette. Hvorfor skal man føle at man bør skamme seg over det kostholdet man har om du selv vet at det er bra for deg? Det er jo bare synd at de som tenker noe annet, gjør det.

Dette bør allikevel ikke gå så kraftig inn på meg. Er du sulten, så spis da litt ost, skinke, eller annet pålegg du har med deg, om du vil det! Du hadde gjort det uten å nøle om du var hjemme. Hadde det vært en brødskive under osteskiven, hadde jeg kanskje ikke opplevd de samme dømmende blikkene.

Jeg lover jeg skal bli flinkere på det selv. Jeg skal spise det jeg vil hvor jeg vil, og det bør ikke føles sjenerende. Det er en utfordring, men jeg skal forsøke å ta den. Med dagens mange forskjellige kosthold bør dette også være akseptert.Ost på tube ©Nora Engevold2016Drit i om de som står stive som pinner og lengter etter å komme hjem etter enda en kjedelig dag på jobben, bryr seg om hva du putter i munnen. Drit i om du ser at de kule gutta med skateboard på hjørnet, hvisker og ler mens de ser bort på deg. Andre har ingenting med ditt kosthold å gjøre. Det er du som kjenner din kropp, ingen andre.

Jeg anbefaler å spise mer ost, skinke, og lignende pålegg offentlig! Why not?! Stick it to the man og drit i å gå sulten bare på grunn av sosiale rammer. Det skal i hvert fall jeg!